Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Årets FMR ble i dag lagt fram av Forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Akershus Festning. Foto: Torgrim Halvari

Usikre tider krever militær styrking

Forsvarssjefen har levert sine anbefalinger

Kan Forsvaret løse sitt hovedoppdrag: trygghet for innbyggerne og sikkerhet for staten? Nei, ikke godt nok. Ikke de mest krevende oppgavene; ikke på en god nok måte, fastslår Forsvarssjefen selv. Han har ikke ressursene – det forsvaret – han trenger til det. Forsvarsevnen må styrkes, det er ikke verdt å snakke kutt!

Publisert: 2023.06.06

Dag Leraand

Stortinget skal vedta ny langtidsplan for forsvarssektoren neste år. Forsvarsministeren har nå fire ferske dokumenter på sitt bord, som bidrag til det krevende arbeidet: Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) er bestilt av ham selv. I tillegg kan han lene seg på Totalberedskapskommisjonens rapport og Sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). De to første veier tyngst for Forsvarets utvikling, og har sammenfallende syn på situasjon og retning.

Forsvarssjefen er på det samme målet som Forsvarskommisjonen: En kraftig styrking av den nasjonale forsvarsevnen, i en stadig mer usikker tid. Utgangspunktet er de dramatiske endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser, og erkjennelsen av at Norge kan bli trukket inn i krig – og at Forsvaret må være i stand til å utkjempe en krig. Er det det?

Høyintensiv strid

«Forsvaret», fastslår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, «må være i stand til å gjennomføre høyintensiv strid både på egen hånd og sammen med allierte på kort varsel» og det må evne å «slåss tett og fellesoperativt med disse fra første stund». Samtidig må Forvaret kunne forsvare angrep fra motstanderen i alle domener. Dette er kravene. Er de realistiske?

Forsvarssjefen svarer ikke direkte eller detaljert på hva Forsvaret kan og ikke klarer, og skal selvsagt heller ikke gjøre det. Men det ligger mye både i setninger og mellom linjer: Forsvaret er ikke i stand til å løse alle oppgaver, og kanskje aller minst over tid. Til det er Forsvaret for lite; det har for liten utholdenhet. Og det mangler materiell, både for utholdenhet, for å bekjempe mål på lengre avstander, og for å beskytte mål mot lufttrusler. Altså trengs mer folk, langtrekkende ild og luftvern. Blant mye annet.

Høyrisiko bemanning

Strukturen er for liten og for tynn, og er for tynt besatt. Det mangler materiell, men også personell. Og det er personell- og kompetansesituasjonen som er «den største risikofaktoren for utviklingen av Forsvaret», fastslår Forsvarssjefen. Personellmangelen er stor, og den er voksende fram mot 2028. Rekrutteringen er ikke det mest kritiske, men at for mange erfarne ansatte slutter for tidlig. Uten en styrking blir det krevende å realisere vedtatt struktur, enda mer krevende å bemanne den foreslåtte.
Forsvaret må styrkes. Volumet må opp, teknologien må inn – og potensialet kunne utnyttes til fulle. Uten mer folk med rett kompetanse vil ikke Forsvaret få full effekt av nye plattformer og systemet.

FSJ er klar på at utdanningsstrukturen må styrkes. Flere må utdannes, på alle nivå, og mest kritisk er kapasiteten på krigsskolene. Flere må inn og utdannes – og flere må bli stående lenger. Da må personellavgangen bremses, og flere må hentes tilbake. Dette fordrer en rekke tiltak som er vel kjent fra mange års innspill bl.a. fra NOF. Blant disse er arbeidstidsordninger, pendlerordninger, lønn og pensjon, og boliger.

Utdanningsreformen og den nye p-strukturen, fastslår FSJ, har ikke gitt full tilsiktet effekt, og er en del av årsaken til en krevende aldersmessig ubalanse. Også der samsvarer konklusjonen med påpekninger fra NOF – og fra Forsvarskommisjonen. Sistnevnte vil forsere en evaluering; FSJ vil utvikle eksisterende modeller framfor nye omstillinger.

Styrking og skalering

Forsvarssjefen anbefaler en betydelig styrking av forsvarsstrukturen, og samler sine anbefalinger i fem fokusområder, som svarer godt til Forsvarskommisjonens prioriteringer. Tilnærmingen til FSJ er en skalerbar styrking av forsvarsevnen. I likhet med kommisjonen setter han utbedring av svakheter ved dagens struktur øverst på lista. Forsvarets ledelse ser ikke vedtatt struktur som på langt nær tilstrekkelig. Den må styrkes, og øverst på lista over investeringer i framtidas forsvar står en ny maritim overflatestruktur. Deretter kommer luftvern og langtrekkende presisjonsvåpen, dernest en økning i Forsvaret størrelse.

Det er kritiske svakheter ved dagens struktur som må rettes opp i først, på flere områder: Først og fremst å fylle på med tilstrekkelig kompetanse og personell, deretter å sikre EBA som tilfredsstiller krav til forsvarlige bo- og arbeidsforhold. Beholdningene av materiell og ammunisjon må opp, og IKT-systemer må moderniseres. En rekke forhold må tas tak i samtidig og parallelt, i hele strukturen, men høyeste prioritet må gis til personell og ammunisjon: De to virkelig kritiske manglene.

De største strukturendringene og -forsterkningene må komme i Marinen og Hæren, anbefaler FSJ:

Marinen trenger en helt ny overflatestruktur, og to ubåter i tillegg til de fire som er bestilt. Dagens fregatter bør erstattes, helst med seks, men hvis det må velges: Heller seks ubåter og fire fregatter enn omvendt! I likhet med Forsvarskommisjonen går FSJ inn for en ny klasse standardfartøy: Inntil fire store og 16 mindre, med særlig vekt på innsats langs kysten. Flere fartøyer i Kystvakta må også skiftes ut. Det er en ambisiøs maritim satsing. Den nye flåten tenkes innfaset i perioden 2027–2037.

Hæren skal sette opp en brigade også i Sør-Norge, slik det ble foreslått i forrige FMR, men da uten å få politisk gjennomslag. Den skal være lettere oppsatt enn Brigade Nord, og i stor utstrekning baseres på mobiliserbare reserver. Pågående oppbygging av Brigade Nord og Finnmark landforsvar (FLF) fortsetter og forsterkes: Det foreslås å tilføre FLF en rørartilleribataljon og en amfibisk lett infanteribataljon; Brig Nord en rakettartilleribataljon. Landdomenet foreslås også styrket med en ny innsatsstyrke i Heimevernet, i Tromsø.

I luftdomenet må flystasjonene styrkes som kampstruktur, og det foreslås – igjen – å anskaffe nye helikoptre for spesialstyrkene og Hæren. Disse, og de maritime maskinene, anbefales å tilhøre én helikopterfamilie, men ubemannede systemer bør vurderes for de nye fregattene. FSJ anbefaler å anskaffe to Hercules-fly til.

I cyberdomenet er det behov for helt nye systemer i en gjennomgripende modernisering, men også en styrket forståelse for betydningen av IKT for å få det digitaliserte Forsvaret til å virke, som en forutsetning for fellesoperasjoner. Til dette hører en styrking av evnen til å utnytte kunstig intelligens og maskinlæring.

I romdomenet må det satses på rombaserte overvåkningskapasiteter. Evnen til å planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner i rommet må styrkes, noe som også forutsetter mer spesialisert kompetanse. Det må investeres mer i digital grunnstruktur, slik det også må innenfor cyberområdet.

Forsvarets samlede luftvernkapasitet må styrkes, med flere systemer med ulik rekkevidde, inklusive nye systemer med lang rekkevidde. Det foreslås en luftvernbataljon i Hæren. Det må også innføres langtrekkende presisjonsvåpen i land- så vel som sjø- og luftstyrkene. FSJ vil også forsterke bruken av ubemannede luftsystemer, inklusive for forsvar mot slike. Til dette hører anskaffelse av et større system for bruk i Arktis, stasjonert på Andøya.

Lagre og baser

Forsvarets lagre er ikke tomme, men lagerbeholdningene er tynne, av alt fra personlig utrustning via reservedeler til ammunisjon. Alt er viktig, og nødvendig. Ammunisjon er avgjørende, og «lagerbeholdningen av ammunisjon er ikke tilstrekkelig». Mest kritisk, og med størst konsekvens for utholdenheten i strid, er for lite stridsavgjørende ammunisjon.

Donasjonene til Ukraina har vært riktige og viktige, mener Forsvarssjefen, men har ført til at lagrene er tappet, og må fylles opp igjen. FSJ ønsker en forsering av vedlikehold og reparasjon av stridsviktig materiell, og anbefaler å vurdere etableringen av en krigsreserve framfor å avhende materiell.

Andøya har vært en kasteball, men er allerede besluttet videreført som base for alliert virksomhet. FSJ advarer mot avhending av luftoperativ infrastruktur, men fastholder det gamle vedtaket om å flytte Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes.

Og prisen?

Forsvarssjefen avviser muligheter for kutt i strukturen. Den er allerede under kritisk nivå. Hans anbefalte løsning betinger en økning av forsvarsbudsjettet på minst åtte milliarder kroner per år, fra og med 2025 og til og med 2031.

Men: Den maritime overflatestrukturen må tilleggsfinansieres utenfor det beregnede budsjettet. «Helt eller delvis». Altså helt og holdent.

Hele FMR kan du lese her.

Forrige        18 av 1715        Neste