Venstre om – Høyre bak!
Listebærer ved valget i 1921. De fleste underoffiserer holdt seg helst til Venstre. (Foto: Nasjonalbiblioteket; Narve Skarpmoen).

Venstre om – Høyre bak!

Valgkamp var viktig også for et hundreår siden. Valg var en hovedsak for forbundet. Kampsaker ble gjort til valgkamp. Kandidater ble holdt ansvarlig. Og underoffiserer ble valgt!
Publisert: 2021.07.04
Dag Leraand
Det er stortingsvalg i jubileumsåret 2021: NOF påvirker partier og politikere, men driver ikke valgkamp. Også for et hundreår siden handlet det om å sikre støtte til sentrale saker på Stortinget. Og man gikk direkte til verks: Stilte på nominasjonsmøter – og til valg. Stilte kandidater spørsmål – og krevde svar. Samarbeidet med enkeltpartier – og anbefalte partier og politikere.

Politikk er ikke logikk, og slett ikke matematikk.
Kanskje høres det logisk ut at NOF + LO ≈ Partistøtte. Faktasjekk: Feil! NOF er partipolitisk uavhengig og nøytralt, stemmer mot partistøtte, og har medlemmer i hele spekteret. Faktisk har forbundet aldri stått et parti nærmere enn Venstre – for et hundreår siden.

Styrking av Forsvaret,
forankring i folket

Dette er den forsvarspolitiske programerklæringen fra fem partier, forut for et annet valg, for en del år tilbake. Men hvilke partier – og hvilket valg?

1. Forsvaret må forankres trygt i hele folket. Tjenesten må ordnes slik at det kan dras full nytte av sivilteknisk og yrkesmessig utdanning.
2. Vårt land, vår frihet og vårt folkestyre skal voktes og vernes med alle midler vi rår over.
3. De økonomiske kår som bys Forsvarets personell, må være like gode som i andre tilsvarende statsstillinger.
4. Det skapes en demokratisk folkehær på grunnlag av alminnelig verneplikt, fri for fascistisk infiserte offiserer.
5. Vårt forsvar må i god forståelse med de forente nasjoner reises, så det blir et trygt vern for vårt lands frihet og selvstendighet.

Den observante har notert at vi må være etter andre verdenskrig, for FN er allerede på plass. Forsvarets skal styrkes, og forankres i folket – og være fritt for offiserer med fascistiske tilbøyeligheter! Det burde vært 30-åra, men erfaringen er allerede høstet. Og vi ser konturer av et totalforsvarskonsept.

Programformuleringene ovenfor er hentet fra disse partiene:
1: Arbeiderpartiet
2: Bondepartiet
3: Høyre
4: Norges kommunistiske parti
5. Venstre

Før valget i oktober 1945 gikk Befalsbladet gjennom partiprogrammene og hentet ut den forsvarspolitiske essensen. Langt på vei kunne vel alle punktene over vært brukt også i 2021? Ikke minst burde NOFs medlemmer kunne slutte seg til nr. 3! Og hva skulle man stemt da – og nå?

Direkte aksjon, politisk press

«Om denne sak må der ikke gis nogen meddelelse til uvedkommende.»

Notatet er merket «hemmelig». Ordren fra sentralstyret er klar: Her skal det jobbes hardt, for «nu står så meget på spill for vår stand som aldrig før». «Tag derfor fatt!» Men operasjonssikkerheten må ivaretas: Saken må ikke komme uvedkommende for øre!

Valget i 1921 er kritisk. Forsvarskommisjonen nedsatt i 1920 er ennå i sving. Det fryktes dramatiske – negative – endringer for underoffiserene, for standen. De for mange medlemmer så viktige distriktsbefalsstillingene kan bortfalle. Derfor ser sentralstyret det som maktpåliggende å mobilisere. Medlemmene må avgi stemme, og de må stemme på de partier og kandidater som støtter deres sak. Men ikke bare det: Tillitsvalgte må påvirke de politiske prosessene! De må gå inn i valgkampen, inn i partiene – på bred front.

Bred front
Hensikten er ikke at valgarbeidet skal være partipolitisk. Sentralstyret er tydelig på at det handler om sak, om å sikre standens interesser. Derfor må det tas kontakt med ethvert parti, og det må øves påvirkning på enhver representant som deler forbundets syn. «Politiske og andre hensyn bør settes tilside for hensynet til vore saker.» Som hundre år senere, er det gjennomslag som er viktig; hvilke partier som sikrer seieren er underordnet saken og seieren.

Det gjelder å få de rette folka, med de rette standpunktene, inn på Stortinget. Derfor må medlemmer jobbe systematisk. De må stille på nominasjonsmøtene. Aller helst må de sørge for at underoffiserer blir nominert. For «de er dyktige nokk», fastslår formann Ole Ødegaard.

Norges underofficersforening går bredt ut, og søker støtte i alle leire. Som ikke er så mange. Det er mest snakk om Venstre og Arbeiderdemokratene (utgått fra Venstre), og Høyre. Ennå på 1920-tallet er Arbeiderpartiet antimilitaristisk, og Bondepartiet er nytt og ubeskrevet, og stiller for første gang dette året.

Politisk propaganda
Taktikken er å sikre støttende programformuleringer, få lojale personer valgt, og oppnå forpliktende forsikringer fra kandidater allerede under valgkampen. Metoden er velprøvd. Den ble tatt i bruk allerede ved valget i 1909 og 1912.

I 1912 er Venstre og Arbeiderdemokratene mål for påvirkningsoperasjonen. Landsmøtet legger slagplanen, sentralstyret mobiliserer organisasjonen. Ordre: Etabler lokale komiteer, oppsøk partimøtene, påvirk programarbeidet.

Teknikken er tøff, og ganske så uhørt i dag: Kandidater oppsøkes og overtales. Så langt ok. Men om mulig skal de også avkreves en skriftlig erklæring om sin støtte til de aktuelle kampsaker! På grensa til utpressing, og ikke fullt så greit.

Over grensa, sammenlignet med dagens praksis, er også dette: Før valget i 1912 tar Arbeiderdemokratene kontakt. Kan Underofficersforeningen bidra til å distribuere partiets program? Det kan man. 2500 eksemplarer sendes ut. Men med en motytelse: Selv utarbeider foreningen en valgbrosjyre om kampsaken «Reserveofficerer eller underofficerer som pelotonførere?». Opplag: 10 000. 4500 sendes til Venstres og Arbeiderdemokratenes lokale foreninger.

Personlig press
Fredrikshald underofficersforening er aktiv under valgkampen i 1915. Den tar kontakt med kandidater fra Høyre og Venstre. De forelegges dette spørsmålet: «Vil De i tilfælde valg støtte mulige forslag om styrkelse av underofficerernes stilling bl.a. ved lønnsforbedring og adgang for dygtige underofficerer til oprykning i høiere grad?»

Det er nesten å be om blanco-støtte, men svarene er positive! Skriftlige erklæringer underskrives. Metoden virker.

Fra flere valg finnes rapporter om aktiviteten. Det er også bevart skriftlige, signerte erklæringer. En slik er fra bonde og bankmann Nils M. Kulstad. Til valget i 1918 stiller han for Venstre i Vefsn. Kandidaten bekrefter at han «vil arbeide og stemme for forslag» som peker i den retning forbundet har reist. Kulstad blir innvalgt. Rasmus Moltu stiller for Venstre i Ytre Sunnmøre. Fra ham trenger ikke den lokale forening noen underskrift. Ham stoler de på, og er helt overbevist om han vinner valget. Det gjør han.

Gjentatt taktikk
Taktikken og teknikken brukes ved valg før første verdenskrig, og fortsatt i mellomkrigstida. Den skal faktisk gjentas etter den andre verdenskrigen: En kampsak ved valget i 1953 er, som det var i 1921, befalsordningen. Det er igjen krefter som vil gjeninnføre en underoffisersklasse. Dét skal ikke Norges befalslag ha noe av. Derfor må det mobiliseres, igjen. Tillitsvalgte tilskrives fra formannen, Bjarne Pettersen:

«Tingmennene reiser nå hjem på juleferie», minner han om i desember 1952. «Og det er en tid og anledning til personlig påvirkning.» Vi er lenge før mail og mobil er påtenkt. Her gjelder det å møtes. Samtlige stortingsmenn – «uansett partifarge» – må oppsøkes, orienteres og overtales. Argumenter medsendes fra hovedkontoret. Sett i marsj!

De gikk rett på, de gamle. Også politisk. «Støtter du oss? Så skriv under på det!»

Strategien var hemmelig, taktikken direkte, aksjonen velorganisert, metoden tøff.

De var uredde, utfordret systemet, omgikk overordnede, gikk direkte på Stortinget.

Politisk samarbeid, sosialt samvær

«Besluttedes at anbefale foreningens medlemmer å stemme på Høires kandidat.»

I 1915 blir kontorchef Hans P. Norløff blir valgt inn på Stortinget fra Halden. Hvorvidt den direkte anbefalingen fra Fredrikshald underofficersforening gjør utslag, vites ikke. Valget var neppe vanskelig. Høyre og Venstre er enige om at Norløff skal være kandidat, med Venstres Ole Chr. Sand som suppleant (vara). Men foreningen forsikrer seg om at Norløff står på de rette standpunktene. Sand er den trygg på.

I neste runde bytter de plass, som avtalt. Sand står først; Norløff er suppleant. Dermed er fanejunker Sand – styremedlem i Underofficersforeningen fra 1900 til 1912 – tingmann igjen fra 1919! Igjen: For han var også innvalgt i 1906–09. Sand er forbundets mann på Tinget – i Militærkomiteen. Fra Venstre.

Til Tinget
Fanejunker Sand er langt fra den eneste. Det sitter mange underoffiserer på Stortinget de første to–tre tiåra etter århundreskiftet; et førtitalls alt i alt. De fleste tilhører Venstre, men ikke alle. Det er også mange høyrefolk. Etter hvert blir det også noen fra Arbeiderpartiet og Bondepartiet.

Medlemmer av forbundet blir også innvalgt, blant dem nevnte Ole Chr. Sand. Også en tidligere formann (i 1907–09) havner på Tinget: Kommandersersjant Ole A. Strøm blir innvalgt for Det Frisinnede Venstre i 1910. Fanejunker Johan S. Stinessen er venstremann, innvelges i 1913 – og havner i Militærkomiteen. Kommandersersjant Johan M. Mjøen er venstremann, innvalgt fra Finnmark i 1924. I 1940 er den tidligere ordfører og tingmann igjen befalingsmann. Da krigen bryter ut, er Mjøen sjef for et øvingskompani i Alta bataljon, på Altagård.

For Anton Ryen ødelegger verken krig eller krigsfangenskap lysten på politikk. I det første valget etter krigen stiller den tidligere formannen i Gudbrandsdalens bataljons befalslag – og sjef for Kompani Ryen på Trandum, 9. april 1940 – for Bondepartiet. Han blir valgt, og havner i Militærkomiteen. I 1946 blir han medlem av den nye forsvarskommisjonen. Der er også Befalslagets formann, Per Skotte, medlem. Bare et par år tidligere satt de i samme fangeleir i Polen.

Til bords
Politisk påvirkning kan iverksettes på ulikt vis og mange arenaer. I det skjulte, og i full åpenhet. Helt offentlig er det, når Underofficersforeningen, under sitt landsmøte i april 1915, inviterer til åpent møte – «et saklig diskussionsmøte»: Medlemmer av storting og regjering er blant de inviterte. Hele 37, fra fem partier, møter fram, flest fra Venstre. Venstrefolk er viktigste mål. Partiet har landsmøte samtidig med foreningen – og må så langt mulig bindes opp.
Personlig kjennskap og kjemi har alltid vært vesentlig. Kontakt med militærkomiteens medlemmer er avgjørende. Underoffiserene er smarte – og sosiale:

«For å komme i intim kontakt med den nye militærkomités medlemmer» inviteres de, samt underoffisersutdannede stortingsmenn for øvrig, etter valget i 1930 til fest! Sammen med sentralstyret. Men det er ikke foreningen som inviterer. Det iverksettes en dekkoperasjon. Man lar «endel i Oslo bosittende underofficerer» invitere. Og formodentlig: Plukke opp regninga. Fanejunker og forretningsmann Herman Mehren stiller sitt romslige hus til foreningens og formålets disposisjon. Virkningen av festen er ikke kjent; derimot at det deretter blir holdt en rekke møter med stortingsrepresentanter; også «de fleste av militærkomiteens medlemmer». Nachspiel.
Forrige        22 av 1528        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå