Verneplikt i Heimevernet

Verneplikt i Heimevernet

Verneplikten er utvidet, og omfatter nå hele befolkningen. Hvordan verneplikten skal praktiseres er til utredning. Også Heimevernets framtid vurderes, i prosessen mot ny langtidsplan for Forsvaret. Mens verneplikten styrkes, fryktes det at HV svekkes. De to delene av vår forsvarsevne må ses i sammenheng – og det må gjerne tenkes nytt; helt nytt!
Publisert: 15.05.19
Verneplikt og heimevern har en slående fellesnevner: vern. Vårt militære forsvar er til for å verne – for å trygge. Verne demokratiet, trygge befolkningen. Verneplikten er nedfelt i grunnloven og bidrar til folkestyret: Borgerne (og nå både menn og kvinner) har en plikt til å delta i vernet av nasjonen. Bredden dette innebærer bidrar til den folkelige forankring av Forsvaret; nærheten mellom folk og forsvar er i seg selv er en demokratisk verdi.

 

Verneplikt for samfunnet

Verneplikten som demokratisk institusjon har blitt svekket det siste tiåret, til tross for at alle – både gutter og jenter – nå omfattes av loven. Bare en liten andel av befolkningen avtjener i dag førstegangstjeneste; knapt noen repetisjonsøver. Det er hele tiden Forsvarets behov som definerer størrelsen på rekrutt-inntaket; økonomien bestemmer muligheten for rep-øvelser, i praksis i Heimevernet. Omleggingen av Forsvaret – hvor styrken er redusert, og mobiliseringshæren er borte – har redusert dette behovet til under ti tusen per år, mens årskullene er på det seksdobbelte.
Det er ønskelig at flest mulig gjennomfører en form for førstegangstjeneste, men det er ikke realistisk at alle gjør det. Forsvaret skal selvsagt ikke utdanne flere vernepliktige enn det forsvarsmakten trenger. Det vil føre både til økte kostnader og en mindre meningsfull tjeneste. Men må det nødvendigvis være Forsvarets behov alene som dimensjonerer hvor mange som skal kalles inn til en form for nasjonal tjeneste?
Verneplikten er knyttet til militær førstegangstjeneste og mobilisering. Men Forsvaret – altså det militære Forsvaret med stor F – er bare én del av forsvaret vi har og trenger for å sikre våre kritiske installasjoner og felles verdier; vår sikkerhet og trygghet! Fra den kalde krigen er vi vant til en totalforsvarsordning. I dag trenger vi å tenke både nytt og lenger: Vi trenger en totalberedskap, hvor alle deler av samfunnet – fra de frivillige organisasjoner til de tyngste statlige etater – alle har definerte, kjente og anerkjente roller i å skape trygghet.
Verneplikten må ses i en slik, bred sammenheng: En mulighet til å styrke samfunnets samlede vern; samfunnets beredskap og trygghet. Det må være samfunnets behov for vern som styrer inntaket til førstegangstjeneste, ikke kun militærmaktens.

Verneplikt i Heimevernet

Mange av de som i dag gjennomfører førstegangstjenesten ender opp i Heimevernet (HV). Det er bra. Enda bedre var det om alle startet førstegangstjenesten i HV; fikk sin felles, grunnleggende utdanning der, for så å gå videre til spesialisering i Forsvarets ulike deler – eller til andre samfunnssektorer – for så eventuelt å vende tilbake til HV etter tjenesten.
I dag tar forsvarsgrenene inn det antall ungdommer de trenger, og gir dem respektiv grunnleggende soldatopplæring. De som ikke fortsetter med spesialisering i forsvarsgrenen overføres til HV. Forsvarsgrenene må definere sine behov, og legge opp sin spesialisering. Sånn må det være. Men det kunne like godt være at alle startet soldatutdanningen i HV, for så å søke seg inn i de spesialiserte funksjonene i øvrige deler av Forsvaret.
Og ikke bare det: Trenger en slik samfunnsdefinert førstegangstjeneste bare være en soldatopplæring? Kan den også være en grunnopplæring – holdningsskaping – i forhold til et stadig mer aktuelt behov, i stor deler av samfunnet: Samfunnssikkerhet og trygghet – for et forsvar med både stor og liten f; både militære og sivile funksjoner? Kunne ungdom med to måneders grunnopplæring i regi av HV så velge mellom en militær eller sivil påbygging: utdanne seg som soldat i Forsvaret eller som spesialist på sikkerhet i en annen samfunnsetat – for sikring av kritisk infrastruktur, til beredskap i kommune; kan det være grunnlaget for å utdanne seg som politi eller fengselsbetjent, brannmann eller vekter?
Så lenge Forsvarets behov styrer vil ikke mer enn hver sjette ungdom få anledning til å gjennomføre førstegangstjeneste. Med samfunnets behov som retningsgivende vil flere – kanskje hver tredje, eller enda flere? – ungdom få en samfunnsnyttig utdanning.

Tjeneste for holdning

Førstegangstjenesten – og Forsvaret – er en arena for å skape holdninger. Og den har alltid gitt en demokratisk, integrerende bonus. Tidligere var det en viktig møteplass for ungdom fra ulike landsdeler og sosiale lag; nå et det en særs viktig arena også for å integrere ungdom i vårt flerkulturelle samfunn. Såfremt Forsvaret får kapasitet til gi disse verdifulle ungdommene sikkerhetsklarering, så de faktisk får gjennomført førstegangstjenesten de ønsker seg til!
En bredere anlagt førstegangstjenesten kan være en viktig arena for holdninger, for bevisstgjøring om sikkerhet, beredskap, trygghet. Den kan også være et nytt grunnfjell for handling, for en styrket samfunnssikkerhet – mot mye mer enn mulig militært angrep eller terroraksjoner. I våre dager eksempelvis datasikkerhet, med trusler mot det offentlige, mot næringslivet, mot individet – og som krever mye bredere bevissthet og kunnskap.
En slik felles første del av en bredere anlagt førstegangstjeneste, innenfor en bred forståelse for vernepliktbehovet, kan bidra til allmenn utvikling, være springbrettet for en yrkeskarrière, og samtidig skape en bredere basis for samfunnstrygghet. Den moderne førstegangstjenesten – den nye folkehøgskolen: For refleksjon og modning, vurdering og valg.

Heimevern for trygghet

Heimevernet er en institusjon i det norske samfunnet. Det sprang ut av Hjemmefronten, ble bygd opp under den kalde krigen – og er i utgangspunktet skapt for en annen tid. Også HV har endret karakter som følge av omstillingen av Forsvaret. Nye endringer vil alltid være nødvendige. Når regjeringen til høsten skal ta stilling til Forsvarssjefens fagmilitære råd, som del av arbeidet med ny langtidsplan, vil HV måtte være ett område han vil behandle.
Uten å vite hva Forsvarssjefen har tenkt å anbefale, er det naturlig å tenke at han – med regjeringens økonomiske føringer – er nødt til å foreslå kutt. Like naturlig er det å si: Er det klokt eventuelt å redusere Heimevernet? Også hvis regjeringens politireform går gjennom – med en fryktet svekket opplevelse av trygghet blant folk, særlig i distriktene; er det da klokt også å svekke tilstedeværelsen av HV-soldater, der folk bor? Heimevernet er skapt for trygghet, for vern. Vi trenger fortsatt trygghet, vi trenger vern. Også hjemme.
Forrige        407 av 1605        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå