Viktig både for Forsvaret og ansatte at lønnsmessige tillegg blir pensjonsgivende
Konsekvensen for Forsvaret om ATF ikke blir pensjonsgivende blir høyere avgang og lavere ståtid. Dette bildet står i sterk kontrast til et politisk ønske om å tilføre Forsvaret mer personell.
Foto: Marius Kaniewski/Forsvaret

Viktig både for Forsvaret og ansatte at lønnsmessige tillegg blir pensjonsgivende

Det haster med å få på plass ATF som pensjonsgivende. Alternativet for personellet er å slutte og finne seg en annen karriere. Konsekvensen for Forsvaret er betydelig risiko for å miste erfaring og kompetanse, og ikke minst kritisk kompetanse i operative avdelinger.
Publisert: 2020.07.11

Lokal lønn 2019 endte med brudd og uenigheten skal nå behandles av Statens lønnsutvalg.  Den viktigste saken å få på plass er rydde på plass ATF som pensjonsgivende.  ATF er i hovedsak kompensasjon for merbelastning i stillingen ved vakt, øving og fartøytjeneste.  Aktiviteten er forutsigbar ved at det planlegges i årsprogram og finansieres gjennom Forsvarsbudsjettet.  For den enkelte militært ansatte er aktiviteten planlagt aktivitet som gjenspeiles på arbeidsplan. Etter at tjenestemannsorganisasjonene har fått innsyn i skriv mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet ser vi at Forsvaret i all hovedsak er på samme linje som oss.  Vakt, øving og fartøytjeneste er en del av den enkeltes stilling og aktiviteten er forutsigbar, og som tilsier at kompensasjonen skal være pensjonsgivende. Forsvarsdepartementet sitter imidlertid og stikker kjepper i hjula. Slik vi vurderer det er Forsvaret fratatt fullmakten for å få dette på plass.  Det er alvorlig.

For den enkelte vil ATF tilleggene ha stor betydning på fremtidige pensjoner og spesielt for de yngre, de som er i 30-årene og som skal bestemme seg for om de ønsker en videre karriere i Forsvaret.  De siste årene har ATF utbetalingene ligget på om lang 1,7 mrd kroner i gjennomsnitt pr år.  For den enkelte vil dette fort kunne utgjøre 60 000 – 70 000 ekstra i fremtidig i årlige pensjonsutbetalinger. De lønnsmessige tilleggene er på ca 2,4 mrd kroner, men bare 66 % er pensjonsgivende.  Dette utgjør ca 3%.  Forsvaret er dermed den absolutt dårligste i den statlige klassen og påløper betydelig risiko for tapt omdømme som arbeidsgiver. 

Ny offentlig tjenestepensjon kom på plass 3. mars 2018 og ifm lønnsoppgjøret 2019 ble alt av variable tillegg i Hovedtariffavtalens vedlegg 5 pensjonsgivende.  For ansatte ved operative avdelinger forutsettes de at en må stå til arbeidsgiver tjeneste 1.7 årsverk.  Når ATF ikke blir innrapportert som pensjonsgivende betyr dette at en bare får pensjon for grunnlønn.  Dersom dette ikke kommer i orden vil Forsvaret bli inntektsmessig lønnstaper sett i forhold til privat og all annen statlig virksomhet, Konsekvensen av dette vil bli at mange, og spesielt yngre personell i 30-årene vil vurdere det slik at det er ingen pensjonsfremtid i Forsvaret.  Veien ut av Forsvart vil bli kort.  Om du likvel velger å bli i Forsvaret er det stor risiko for at du ender opp med en pensjon på om lag 50% av grunnlønna. Slik vi opplever det skyver Forsvarsdepartementet den økonomiske risikoen over på personellet. 

Men det er ikke bare militært personell som bærer risikoen.  Konsekvensen for Forsvaret blir høyere avgang og lavere ståtid. Det vil dermed bli lavere erfaringsnivået ved operative avdelinger.

Dette bildet står i sterk kontrast til et politisk ønske om å tilføre Forsvaret mer personell.  Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til flere militært ansatte. Prinsippet om lean manning fungerer økonomisk men operativt er det forbundet med økt risiko. Fly kan bli stående på bakken og fartøy kan bli lagt til kai om kritisk personell blir syk eller slutter. Forsvaret sliter allerede i dag med å beholde ungt personell.  Ulike incentiver diskuteres for å få militært personell til å stå lengre.  Bonusordningen for personell tilsatt på T-35 er i ferd med å bli omgjort. Det skal legges opp til tidligere uttak av bonus og mulighet for å ta studiepermisjon inn i mellom tjenesten. 

Forsvaret er klar på at det vil bli redusert ståtid om ikke ATF blir gjort pensjonsgivende.  Det er et mulighetsrom som Forsvarsdepartementet må gripe.

 

FAKTA:

Partene kom ikke til enighet om nye pensjonsregler for offentlig ansatte med særaldersgrense.  Forhandlingene strandet i februar.  Det betyr at dagens regler videreføres inntil videre også for de som er født i 1963 og senere. Av den lønna (grunnlønn og evt andre pensjonsgivende tillegg) du har når du går av får du 66% frem til 67 år.  Da kommer levealdersjusteringen.  For personell som er født i 1973 vil pensjonen bli redusert ned mot 50% og for de aller yngste blir den med dagens regler enda lavere. 

De lønnsmessige variable tilleggene i Forsvaret er på ca 2,4 mrd kroner, men bare 66 mill kroner er pensjonsgivende.  Dette utgjør ca 3%.  Forsvaret er dermed den absolutt dårligste i den statlige klassen og påløper betydelig risiko for tapt omdømme som arbeidsgiver. Derfor haster det med å få ATF pensjonsgivende.

Forrige        15 av 1408        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2020
Webutvikling av:A2N