Ytringsfrihet, ja. Men streikerett?
Har militært personell streikerett i Norge? Uklart. Fortsatt. Streik er ikke forbudt med lov, men heller ikke lovfestet tillatt. Utvilsomt er det dog en rettighet verdt å streike for!
Torgrim Halvari

Ytringsfrihet, ja. Men streikerett?

Offiserer rår over tunge maktmidler. Fagorganisertes fremste våpen er streiken. Men kan fagorganiserte offiserer streike? Også dét har vært en kamp, uten at forbundet har gått til streik – for retten til å streike!
Publisert: 2021.05.01
Dag Leraand

NOF har argumentert for at også offiserer, som andre arbeidstakere, må ha rett til å streike. Forbundet har ikke selv brukt våpenet til forsvar av sine medlemmer. Men det oppfordret i 1998 til deltakelse i en arbeidsnedleggelse – som politisk markering. Dermed ble den politiske så vel som militære ledelse tatt på senga. Overrumpling! Linjene mellom departement, overkommando og avdelingssjefer glødet. 

 

Rettferdige krav

Det har vært nok å streike for. Forbundet har gjennom hele sin historie tatt kampen for medlemmene. Der andre aktører utvilsomt hadde raslet med streikeretten og lagt ned arbeidet, har Underofficersforeningen, Befalslaget og Offisersforbundet vist utstrakt tilbakeholdenhet. 

Selv da medlemmene ble æreskjelt av sine foresatte; bokstavelig talt avspist med dårlig forpleining og stusselig forlegning ved øvelser; når arbeidsforhold ikke ble forlenget av en foresatt som hadde noe å ta igjen; eller når lønna sakket sørgelig etter kostnadsutviklingen.

Selv da streiket ikke medlemmene. Og det kom selvsagt ikke på tale ved pålagt nøytralitetsvakt – uten tilfredsstillende tillegg; verken under den første og før den andre verdenskrigen. Selv om det påførte mange sosiale og økonomiske byrder.

 

Moderate aksjonister

Dyrtida på 1920-tallet radikaliserte arbeiderbevegelsen. Fagbevegelsen manet til kamp; tusener ble tatt ut i storstreik. Aldri har det vært flere arbeidskonflikter i Norge enn på 20-tallet og inn i 30-åra. Først med Hovedavtalen i 1935 blir det ro – og militære avdelinger settes ikke lenger inn mot streikende arbeidere. 

Selv ikke når Underofficersforeningen deltar i dyrtidsaksjonene på 1920-tallet er det ikke snakk om streik. Der gikk grensa – for underoffiserene.

Den sosiale og økonomiske spenningen på 20-tallet gir seg både politiske og militære utslag. Det vokser fram paramilitære grupper med halvfascistiske trekk. Samfundshjelpen bistår med streikebrytere under arbeidskonflikter, Samfundsvernet skal forsvare det bestående. Underofficersbladet, og så Befalsbladet, er vel så tydelig som foreningen: Private garder, de være seg hvite eller røde, må ikke tolereres, men fjernes med hård hånd! Der gikk en annen grense.

Norges underofficersforening sto sterkt for hundre år siden; på 30-tallet styrket Norges befalslag posisjonen ytterligere. Styrken ga innflytelse, streik var ikke avgjørende for å vinne fram. Kravene ble hørt, og forbundets vant etter hvert gehør. Det ble pensjonsavtaler, forhandlingsrett og tariffavtaler.

                  

Politisk markering

På ettermiddagen, 15. oktober 1998, legger fagorganiserte over hele landet ned arbeidet i to timer – i en politisk streik mot det framlagte statsbudsjettet. Ingen aksjon i norsk arbeidsliv har samlet flere deltakere. Den har bred oppslutning. Bak står alle de tre hovedorganisasjonene, LO, AF og YS. NOF står tilslutta LO – og stiller solidarisk opp. Som den eneste befalsorganisasjon. BFO og KOL oppfordrer sine medlemmer til å avstå fra deltakelse.

NOF oppfordrer, forsiktig, medlemmer til å delta – hvis de selv vil. Men ikke personell på beredskap eller vakt, selvsagt. Og ikke kadettene! Mange slutter opp; andre er kritiske. Spørsmålet er betent – og uavklart. Oppfordringen går ut, og dermed går alarmen. Det blir travelt på det militære sambandet. Og det politiske, mellom berørte departement.

Noen steder blir medlemmer truet med disiplinære forføyninger hvis de deltar. Det er snakk om kollektive økonomiske straffetiltak og rapportering av ulovlig fravær. Var ikke temperaturen høy før, går det virkelig varmt nå. Forsvarssjef Arne Sollie griper inn. Umiddelbart når han blir kjent med situasjonen. Forføyninger kommer ikke på tale, slår han fast. Det skal ikke legges hindre for deltakelse. Ikke desto mindre går det ut en Opsil-melding fra FO noen dager senere. Bestilt av FD. De militære sjefer bes innrapportere omfang og eventuelle konsekvenser av deltakelsen.

                 

Uklare rettigheter

Aksjonen var rettet mot statsbudsjettet. For NOF ble det noe mer: En test av om befal har streikerett eller ikke. Selve aksjonen er lovlig, men har befal lov til å delta? 

Nei, mener Bondevik-regjeringa. Jo, mener NOF, og lar seg ikke kue. Juristene er uenige. Regjeringa gjør saken til juss. NOF, støttet av LO, gjør den til politikk, til et spørsmål og arbeidstakeres rettigheter.

Spørsmålet er ikke nytt. Det var oppe da Befalslaget i 1961 slutta seg til Statstjenestemannskartellet og LO. Prinsippet ble ikke avklart, men det ble klargjort at LO ikke ville ta forbundet ut i streik. Tre år tidligere hadde Befalsbladets redaktør, kaptein Ola Kleiven, reist spørsmålet, etter at FD hadde forsøkt å iverksette et nytt beordringssystem uten forhandlinger. Befal er ikke unntatt fra retten til å streike, konkluderer Kleiven. Men han advarer mot å bruke den. 

I 1977 forsøkes et streikeforbud for militære tjenestemenn lovfestet. NOF viser til forståelsen med LO, og det blir ikke noen lovfesting. Det trengs ikke. I 1998 kommer det godt med. Ennskjønt: Var det en streik, eller bare en politisk markering? For det er utvilsomt at befal har ytringsfrihet. Også i to timer en torsdag ettermiddag – i arbeidstida. Når Justisdepartementet i 1998 konkluderer at NOF brøt loven, svarer forbundet: Knebling av ytringsfriheten! LOs jurister er klare. Det samme er LO-leder Ynge Hågensen. Derfor kan forbundsleder Peter André Moe berolige landsmøtet noen måneder senere: «Retten har vi folkens!»

NOF har ikke latt seg kneble, verken før eller siden. Politiske streiker, eller markeringer, har det også vært siden. Men hvis aksjonen i 1998 var en politisk streik, var det den første som norsk tjenestegjørende befal deltok i. 

Forrige        19 av 1494        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2021
Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå