Regjeringen brukte store ord ved fremleggelsen av forslag til Langtidsplan. Har de sine ord i behold? Får vi et styrket eller svekket forsvar?
Regjeringen la forrige uke frem forslag til langtidsplan for Forsvaret i perioden 2017-2020. Dette var 3-4 måneder etter hva som er normalt, og for sent til at denne, også mot normalt, skulle vært vedtatt før sommeren. Det var en hardt presset Regjering som la mye energi i selv presentasjonen. Med ord som historisk løft og en styrket forsvarsevne ble nyheten presentert fredag klokken 1200 siste dag før skoleferien. Et lærebokeksempel på når presentere en dårlig nyhet?
Men har Regjeringen sine ord i behold? Ved å se på langtidsproposisjonens eget forslag til hvilke avdelinger som skal legges ned, og opprettes, så synes jeg fasiten gir seg selv. Det er flere, betydningsfulle og viktige avdelinger som er foreslått lagt ned. Styrkningene er så få at de ikke engang er verdt å nevnes i oversikten over opp- og nedleggelser.
Nedleggelse av kystjegerkommandoen, kutt av helikopterstøtte til hæren, nedleggelse av Åsegarden leir for alliert trening, reduksjon i antall ubåter, nedleggelse av samtlige Skjold-klasse korvetter, kutt av to kystvaktbåter, reduksjon i antall militære flyplasser i Nord-Norge, kutt av 6000 mann i Heimevernet og full nedleggelse av Sjøheimevernet. Opprettelse av et jegerkompani på 150 mann ved Garnisonen i Sør-Varanger er knapt et bittelite plaster på såret. Samlet er det, etter min mening, klart at de avdelingene som er foreslått lagt ned medfører en svekket forsvarsevne.
Flytting av Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, Cyberforsvarets avdeling på Kolsås, Forsvarets aktivitet på Kjeller og Orion overvåkningsfly fra Andøya til Evenes er også forslag som vil gi minimal gevinst, men store kostnader til nye bygg, flytting og pendling de nærmeste ti årene. Kostnader som vil treffe forsvarets driftsbudsjett og spise av hardt tiltrengte midler til øving, flyging og seiling.
Regjeringen forsøker også å fremstille forslagene om å bytte ut dagens materiell, men tilsvarende kapasiteter, som en styrking. Det er selvsagt bra at utstyr fornyes og oppdateres. Men det er samtidig en forutsetning for at landet vårt skal kunne opprettholde forsvarsevnen, og ikke svekkes ytterligere. For å ta en sammenligning, det å erstatte en gammel hammer med en ny hammer gjør ikke at du snekrer fortere. Et snekkerfirma som erstatter en gammel spikerpistol med en ny, får ikke bygget flere hus. Skal de gjøre det, må det kjøpe en ekstra spikerpistol, og ansatte en ny snekker. De foreslåtte nyanskaffelsene i Forsvaret, er ikke styrkinger, det er kun erstatninger av allerede eksisterende strukturer.
Det ble også fra Regjeringen hevdet at det var et stort økonomisk løft, og at bevilgningene økte med 165 MRD. Spørsmålet blir da, i forhold til hva? Og nettopp her ligger en av de store utfordringene. Når Regjeringen ga Forsvarssjefen i oppdrag å lage sitt fagmilitære råd (FMR) til ny langtidsplan gav de han en økonomisk ramme som vil medføre at Forsvarsbudsjettet andel av BNP ville falle fra dagens 1,5 prosent, til i slutten av den 20-årige planperioden, ville falle til estimerte 1,1 prosent. Eller sagt mer billedlig, i dag har forsvaret 100 kr pr år, i 2035 skal forsvaret kun ha 70 kr pr år.
At BNP andelene opprettholdes, er en forutsetning for at Forsvaret ikke skal bli tvunget til å gjennomføre en kontinuerlig nedbygging over tid, og dermed svekke forsvarsevnen kontinuerlig. Dette er også grunnen til at NATO-toppmøte i Wales 2014 vedtok en målsetning om at NATO-landene innen 2025 skulle bruke 2 prosent av BNP på Forsvar. En målsetning som den norske Statsministeren selv sluttet seg til.
Når Forsvarssjefen i sitt råd anbefalte å bruke 180 mrd mer en de rammene han opprinnelig fikk, medførte selv dette forslaget at forsvarsbudsjettets andel BNP sank fra 1,5 til 1,2. Dette betyr at Regjeringsforslag strengt tatt kommer ennå dårligere ut. Billedlig - Regjeringens historiske «løft» medfører at forsvaret i dag har 100 kr, og i 2035 må klare seg med 80 kr pr år. Nedgangen er bare litt mindre bratt, men fremdeles er det en nedgang. Les mer om bakgrunn for økonomi i FMR og LTP her.
Jeg mener således at det ikke er grunnlag for de honnørord som Regjeringen brukte i forbindelsen med framleggelsen. Samtidig skal jeg støtte opp om beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjon som gjøres, beskrivelsen av den forsvarsspesifikke kostnadsvekst og at Regjeringen legger opp til følge opp plan med anskaffelsen av nye gode kampfly til Norge, inklusive nødvendig tilleggsfinansiering av disse. Videre at det tas til ordet for en styrking av driften av Forsvaret.
Tilstrekkelig penger til trening, øving, seiling og flygning er viktig og en forutsetning for at våre soldater skal gjøre sin del av jobben med å skape forsvarsevne. Skal disse ord gjøres til handling, må vi se en ny side fra Regjeringen. De tre siste år har driftsbudsjettet blitt svekket, ikke styrket. Forsvaret har vært blant annet vært pålagt dobbel interneffektivisering. Hvor den doble effekten har passert en halv milliard, sa Forsvarssjefen i sin nyttårstale i Oslo militære samfund. Et kutt som har medført mindre trening, øving og seiling.
Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen krever en styrket forsvarsevne. Stortinget bør nøye vurdere de forslag fra Regjeringen som svekker denne. Enighet må bidra til et styrket Forsvar.