Undervalg +

• 1. Temaside - Koronavirus
• 2. Befalsbladet
• 3. Nyhetsarkiv

Luftslottet på Værnes

Av Tor Egil Vangstad, HTV Luftforsvaret (tekst)

Det som skulle bli en kraftsamling av Luftforsvarets utdanningsaktivitet ser nå ut til å bli et luftslott.

Publisert: 16.08.15

I Forsvarsdepartementets Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) er Kjevik som base foreslått nedlagt. Den eksisterende utdanningsaktiviteten er foreslått flyttet til Værnes, da med unntak av den tekniske fagutdanningen som er foreslått desentralisert til ulike vedlikeholdsskvadroner i Luftforsvaret. Det som skulle bli en kraftsamling av Luftforsvarets utdanningsaktivitet ser nå ut til å bli et luftslott.

I arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) forut for LTP ble det i Luftforsvarsstaben bygget opp en solid argumentasjonsrekke for flyttingen. Flere antok vel at flyttingen var motivert av en økonomisk gevinst, siden man kunne legge ned en hel base og reetablere seg på en eksisterende base på Værnes. I tillegg ble det listet opp en rekke synergier som man ønsket å oppnå med flyttingen. Kongstanken med et utdanningssted ”fra rekrutt til offiser” var dermed født, og i seg selv var tanken god, gitt at flyttingen kunne forsvares i et økonomisk perspektiv og samtidig gi de ønskede utdanningssynergiene. 

Denne kongstanken inkluderte en flytting av Luftforsvarets rekruttskole fra Madla, flytting av flere fagskoler fra hhv. Rygge (Luftforsvarets flytaktiske skole, LFTS), Ørland (Baseforsvarstaktisk skole, BFTS) og Kjevik (Luftforsvarets tekniske skolesenter, LTSK), flytting av Luftforsvarets befalsskole (LBSK) fra Kjevik og flytting av Luftkrigsskolen (LKSK) fra Kuhaugen i Trondheim. Med å konsentrere Luftforsvarets utdanningsaktivitet på Værnes så man for seg at instruktørene kunne brukes på tvers av skolene, og at man dermed unngikk en unødvendig dublering av utdanningspersonell. 

Når LTPen så blir offentliggjort, blir det raskt tydelig for oss som kjenner de forutgående argumentasjonsrekkene at synergiene i stort uteblir hvis forslaget går igjennom på Stortinget. Forslagene i LTP slår nemlig beina under det meste av argumenter som ble brukt for å rettferdiggjøre nedleggelsen av Kjevik til fordel for oppbygging på Værnes. La oss se nærmere på de ulike synergiene som man søkte å oppnå: 

• Å utnytte Luftforsvarets rekruttskoles instruktører på Baseforsvarstaktisk skole ifm. vakthold- og sikringsutdannelsen både på grunnleggende soldat-, befals- og offisersnivå, og å unngå kostbar reisevirksomhet mellom disse to skolene. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da rekruttskolen blir liggende på Madla og BFTS etter det vi forstår av LTP fortsatt blir lokalisert på Ørlandet. 

• Elever ved befalsskolen skulle kunne bruke soldatmassen ved rekruttskolen som apparat og markører ifm. undervisning og øvelser. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da rekruttskolen blir liggende på Madla. 

• Kadetter ved LKSK skulle i perioder få utmerket ledertrening ved å nyttes i stilling som nestkommanderende i tropp eller troppssjefer ved rekruttskolen, og kadettene skulle kunne planlegge og gjennomføre øvelser med både befalsskolen og rekruttskolen som apparat. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da krigsskolen blir liggende på Kuhaugen og rekruttskolen blir værende på Madla. Den eneste av de tre skolene som er foreslått flyttet til Værnes er befalsskolen. 

• Spisskompetansen til instruktørene ved Luftforsvarets flytaktiske skole ville kunne benyttes av samtlige skoler. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da alle andre skoler enn befalsskolen fortsatt er lokalisert på andre steder i landet. 

• Ved å integrere rekruttskolen med øvrige skoler i Luftforsvaret ville man gi et betydelig bedre rekrutteringspotensiale ved at de tjenestegjorde i et Luftforsvarsmiljø. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da rekruttskolen blir liggende i et Sjøforsvarsmiljø på Madla. 

• Det at befalsskolen og krigsskolen ble samlet ville gi positiv effekt for fagutdanningen siden man kunne unngå noen form for reisevirksomhet mellom utdanningsinstitusjonene. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da krigsskolen fortsatt vil være lokalisert på Kuhaugen. 

• Ved innføring av spesialistkorpset som en del av Ordning for militært tilsatte ville man kunne ivareta behovet for utdanning på en meget tilfredsstillende måte fra samme kompetansemiljø. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da skolene, med unntak av LBSK og LFTS, vil være lokalisert på andre steder enn Værnes. 

• Man ville kunne sikre en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet, fra rekrutt til offiser. Utdanningen ville blitt avstemt og henge sammen i alle ledd. 
Kommentar: Den ønskede effekten oppnås ikke da skolene, med unntak av LBSK og LFTS, vil være lokalisert på andre steder enn Værnes. 

I tillegg er det verdt å nevne at Forsvarssjefens tilråding om å flytte Heimevernets skolesenter på Dombås til Værnes ikke ble hørt av departementet, så i LTP er skolesenteret foreslått videreført på Dombås. Da forsvinner i så fall ytterligere en synergi som man ville søke og oppnå med et tettere samarbeid mellom HV-skolen og Luftforsvarets skoler. Samarbeidet man skulle få til mellom LBSK og Heimevernets befalsskole forsvinner også hvis forslaget om å legge ned Heimevernets befalsskole går igjennom. 

”Luftforsvarets skolesenter Værnes” ble brukt som et samlebegrep for det som det fagmilitære rådet anbefalte at Luftforsvaret samlet av utdanningsaktivitet på Værnes. Fra anbefalingen som ble gitt inn til FMR, der skolesenteret ville ha inkludert en stab, én rekruttskole, én befalsskole, én krigsskole og tre fagskoler, står man etter FMR og LTP igjen med kun en stab og den minste av Luftforsvarets fagskoler. Befalsskolen er riktignok fortsatt anbefalt flyttet til Værnes, men denne er anbefalt å organiseres under Luftkrigsskolen, som igjen organiseres under Forsvarets Høyskole. Befalsskolen glipper i så måte ut av sjef Luftforsvarets hender, og overtas av sjef Forsvarets Høyskole. 

Fra å ha tatt til orde for et skolesenter som ville inkludert avdelinger med det som i dag har over 300 ansatte og flere hundre elever, vil Luftforsvarets fotavtrykk bli desimert til å omfatte avdelinger som har i underkant av 50 ansatte og et beskjedent antall elever i dag. Det eneste Luftforsvaret selv sitter igjen med på Værnes blir nemlig den gamle skolestaben fra Kjevik, og en fagskole med litt over 20 ansatte i dag. Det er grunn til å tro at antallet ansatte vil måtte justeres som en følge av omorganiseringen, men likevel står tallene i sterk kontrast til det som lå bak kongstanken på Værnes. 

NOF har fra lokalt hold på Kjevik stilt Forsvarsministeren spørsmål om tallgrunnlaget som brukes for å rettferdiggjøre å legge ned et velfungerende skolesenter på Kjevik for å flytte deler av aktiviteten til Værnes. Frykten er at flyttingen skal bli nok et eksempel på unødig ressursbruk og tap av kritisk kompetanse som et resultat av feilslått omorganisering. NOF sendte i tillegg et skriv til ministeren rett før sommerferien der vi gjør det tydelig at vi er kritiske til den desentraliserte utdanningsmodellen innenfor teknisk utdanning som det tas til orde for i LTP. NOF mener denne omleggingen er prematur, og at erfaringer med en desentralisert utdanningsmodell både under innføringen av F-16 og i Hæren har vist seg å være lite optimal. Vi anbefaler derfor at den tekniske utdanningen holdes samlet inntil man har et bedre bilde av hva utdanningsbehovet for de nye flytypene Luftforsvaret får vil innebære. Kjevik har gode forutsetninger for å kunne videreføre denne sentraliserte utdanningen uten tap av kompetanse. 

Det lå i utgangspunktet gode argumenter til grunn for samlingen av skolene på Værnes. Den felles utnyttelsen av instruktørressursene er allerede nevnt, og det er grunn til å anta at en del av stab- og støttefunksjonene kunne reduseres i kvantitet ved å drive skolene under en felles skolesenterstab. I tillegg har vi flere ganger hørt det bli argumentert for at Værnes med sin nærhet til Trondheim ville fremstå som en attraktiv arbeidsplass for mange, og at rekrutteringsgrunnlaget derfor ville bli betydelig. 

En ung instruktørstab med stor årlig utskiftning ved rekruttskolen skulle tilsi at flyttingen ikke ville medføre noe kritisk kompetansetap. Å flytte Luftkrigsskolen noen mil lenger nord anså man heller ikke ville utgjøre noen særlig risiko for å miste ansatte. NOF har også støttet det opprinnelige forslaget i FMR om å flytte Baseforsvarstaktisk skole fra Ørlandet til Værnes. Etter at denne fagskolen ble flyttet opp til Ørlandet fra Rygge har de etter det vi erfarer ikke fått de rammevilkårene i form av øvingsområder, kontorfasiliteter, skytebaner-/felt osv. som forespeilet, og Værnes kunne ha vært et bedre alternativ. Og til sist kommer vi ikke unna det faktum at hvis det ville medført et stort innsparingspotensial å legge ned Kjevik, så er det selvsagt et tungtveiende argument for å vurdere flytting. Men nå sås det derimot tvil rundt tallene Forsvarsdepartementet opererer med. Nærmest i affekt svares det fra FST med at økonomien uansett er underordnet, det er viktigere å samle seg om baser med en operativ stridsverdi, selv om det måtte bli dyrere enn å frede aktiviteten på Kjevik. 

Selv med å sette økonomien til side, og kun fokusere på å samle oss på de basene som har en operativ stridsverdi, så må det være lov å spørre seg om forslaget om å legge ned hele Kjevik til fordel for oppbygging på Værnes står seg like godt etter LTP. Værnes blir ikke den utdanningsarenaen der man kunne se en rød tråd i utdanningen fra rekrutt til offiser, for skole etter skole har falt ut både i det endelige resultatet av FMR og ikke minst LTP. Det begynner å tegne seg et bilde av at Værnes blir et luftslott mer enn et samlet skolesenter. Det må derfor være lov og spørre seg om nedleggelse av Kjevik nå er så optimalt lenger i et kost/nytte-perspektiv. 

Forrige        390 av 1697        Neste