Verdens lengste militære marsj
God stemning og og godt driv under årets Makonimarsj.

Verdens lengste militære marsj

Det danske hjemmevernet arrangerte Makonimarsjen for fjerde gang i 2016. Den norske delegasjonen skryter stort av arrangementet - og oppfordrer flere til å delta.
Publisert: 16.08.12
Oppdatert: 16.08.15
Maria E. Fagerheim (tekst og foto)
Det danske hjemmevernet arrangerte Makonimarsjen for fjerde gang i 2016. Den norske delegasjonen skryter stort av arrangementet - og oppfordrer flere til å delta.

Marsjen, som går fra København til Nijmegen i Nederland har tidligere vært arrangert offisielt i 2002, 2007 og 2012, og betegnes som verdens lengste militære marsj. Normalt gjennomføres den hvert femte år, men på grunn av at Vierdaagse i Nijmegen feiret sin 100 års gjennomføring så ble marsjen fremskyndet ett år. 

Alle deltakerne måtte vinteren og våren 2016 gjennomføre omfattende treningsprogram hvor det var ønskelig med rundt 1400 kilometer nedlagt trening før marsjens start. Hver enkelt måtte også gjennomføre og bli godkjent på minimum tre av fire treningssamlinger i Danmark. På samlingene ble ikke bare evne til marsjering i tempo 6 - 6,5 km/t trent og vurdert, men også personlig egnethet for deltakelse i Makonitroppene. 

Marsjen startet lørdag 2. juli på Kastellet i København. Sjefen for det danske hjemmevernet, generalmajor Finn Winkler, samt distriktssjef og sjef for den danske Nijmegenkontingenten 2016, oberst Mogens Bech var tilstede og sendte de fire troppene, og støtteapparatet på rundt 25 personer avsted.

Turen var delt inn i 14 etapper hvordan korteste var i underkant av 30 kilometer og den lengste etappen var rundt 70 kilometer. Det var lagt inn to hvile- og restitusjonsdager, hvor den første kom etter 8 dagers marsj og cirka 370 kilometer. Det ble 14 krevende, spennende og unike dager sammen med troppene. Daglige rutiner var revelje klokken 0230, pakke sammen feltsenger og pakninger, laste alt i pakkrammer og starte dagens distanse klokken 0400.

Dagsdistansene var delt inn i etapper på 10 - 14 kilometer. Troppene gjennomførte da rast på rasteplasser etablert av et fantastisk støtteapparat, og etter rast fortsatte troppene mens støtteapparatet flyttet og etablerte neste rasteplass. Alt utført med god militær presisjon og effektivitet. 


Fasjonabel transport. Ett av turens høydepunkter var overfarten fra Korsør til Eckernförde, hvor det danske sjøhjemmevernet stod for transporten. Den nesten 70 mann store gruppen ble fordelt på fem marinefartøyer. De norske deltakerne seilte med MHV 803 ARIES. Ombord møtte de et svært trivelig mannskap som hadde ryddet sine kabiner slik at marsjdeltakerne kunne hvile på den rundt åtte timer lange turen. Flere valgte å hvile, men noen av de norske møtte og fikk svært informative briefinger fra skipsfører løytnant Lars Schwaner og sersjant Jens Nobel.

Schwaner og Nobel er, som alle folk i flotillerne frivillig i sjøheimevernet og jobber normalt ikke på fartøyene. De har alle en sivil jobb som de lever av. Nobel er i kommandodivisjonen i flotilje 256 som yter service til besetningene i flotillen og seiler med dem når behov og mulighet - som på fartøyet MHV 803. Sersjant Nobel er normalt redaktør i avisen "Storstrømmen" - avdelingsavisen til Flotilje 256. Han meldte seg til å delta på oppdraget om å seile Makonigjengen.

Dette er en spesiell og sjelden anledning for alle som deltok da det alltid er spennende med spesielle oppgaver som går ut over det sedvanlige. Nobel kunne fortelle at dette oppdraget var ekstra spesielt, men at de fleste fartøy i sjøheimevernet har god erfaring med å ha besøk ombord gjennom ulike oppdrag og utvekslinger. For Makonioppdraget har sjøheimvernets stab deltatt på planlegging som startet tidlig i vinter for å sikre alle formelle ting. 


Samlet oppstilling. Etter ankomst til den tyske marinebasen i Eckenförde hadde hele avdelingen oppstilling på kaien sammen med mannskapene på alle skipene, og generalmajor Winkler var tilstede og hilste alle. 
 
Et annet høydepunkt var etter at troppene krysset inn til Nederland. I byen Losser hadde nederlenderne arrangert ekstraordinær rasteplasstjeneste ved byens brannstasjon. Makoni 2016 ble svært godt mottatt med musikk, eksotisk mat og god drikke. Hollandsk presse var tilstede, og en av de lokale TV- kanalene. Nederlenderne promoterte marsjen på en utmerket måte, og var det perfekte vertsskap som skapte god stemning og en velfortjent belønning etter så mange mil. 

Andre minneverdige øyeblikk var de små oppmerksomhetene som støtteapparatet gjorde for å markere passering av hver 100 kilometer. 

Søndag den 17. juli nådde Makoni 2016 Nijmegen by. Avdelingen deltok på den offisielle innmarsjen til byen, og det var et emosjonelt øyeblikk å i samlet avdeling marsjere over den kjente broen i Nijmegen, og deretter gjennom byen hvor avdelingen mottok enorm jubel og hyllest fra publikum. Makoni 2016 deltok på åpningsseremonien for Vierdaagse 2016, og marsjerte deretter de siste 4-5 kilometerne fra sentrum til Heumensoord leir - det endelige målet. Litt over klokken 18 marsjerte en avdeling med stolte, men også rørte soldater opp alleen og inn i leiren hvor de ble møtt av et folkehav som jublet dem inn. Oberst Mogens Bech holdt en kort avskjedstale før han avsluttet marsjen ved å tre Makoni 2016 av. De to danske troppene gikk Nijmegenmarsjen som selvstendige avdelinger og nordmennene fulgte sin tropp. 


Euforisk opplevelse. Makoni 2016 var en fantastisk og unik opplevelse, hvor internasjonale relasjoner og samarbeid på uvanlige arenaer, grunnleggende soldatferdigheter, mestring og nye vennskap er kjerneord. Det var en fysisk og mental prøvelse hvor grundige forberedelser og stor respekt for distansen og innsatsen var viktig for å lykkes. Marsjen viste også at troppene var avhengig av godt samspill og god logistisk understøttelse.

Den viste menneskers utrettelige vilje til å støtte hverandre og stå på, den viste dugnadsånd og innsats fra spesielt støtteapparatet på en helt utrolig måte, og Makoni 2016 har også vist at alder eller funksjonshemninger ikke har vært noen begrensinger. Marsjens yngste deltaker var 21 år gammel, og de tre eldste var 72 år. Og krigsinvalide Niels K Brinth kjørte Makoni for andre gang i rullestol, og han og veteranene Steen Sejersten, Birger Würtz og Frode Snitgaard delte sine inspirerende historier underveis. Vi, de norske deltakerne har hatt en utrolig sommer og håper Makoni 2021 lar seg realisere, og at ennå flere nordmenn lar seg friste til å delta på denne helt spesielle og fantastiske marsjen! 

Løytnant Niels K. Brinth ble i 2006 krigsinvalid etter at kjøretøyet han var i kjørte på en IED i afghanistan. Han er utdannet oppklaringsmann på Bornholm, og ble etter to og ett halvt år sendt til Afghanistan blant de første danske soldatene. 2. desember 2006 var Brinth og avdelingen på en fem ukers patrulje, hvorpå de kjørte inn i ett bakhold. 53 kjøretøy ble beskutt samtidig. Avdelingen forsøkte trekke tilbake og kjøretøyet til Brinth ble sprengt i luften. Det landet opp ned, og gulvet var sprengt vekk.

Maskingeværskytteren slo hodet i geværet og ødela seg stygt. Vognføreren fikk kun en kul i nakken, men alle overlevde. Brinth fikk av revet ryggmargen rett under navlen og to granatsplinter i kroppen, hvorpå den ene gikk 28 cm inn i kroppen og stoppet kun få cm fra hjertet. Den siste sitter der fortsatt. Løytnanten fikk annen grads forbrenning på nedre del av kroppen og høyre ben var fullstendig ødelagt og måtte amputeres fire år etter. Brinth ble erklært død tre ganger, men overlevde på mirakuløst vist. Brinth lå på isolasjon i ca to og en halv måned før han startet en omfattende rehabilitering som varte ti uker. 


Ingenting er umulig. Løytnant Niels K Brinth (t.v.) satte seg klare og ambisiøse mål på sykehuset - han ville gjennomføre Nijmegen marsjen i rullestol. Han hadde gjennomført marsjen en gang allerede i 2005. Det var derimot ikke mulig å gjennomføre Nijmegenmarsjen i rullestol på grunn av reglene.

Løytnanten måtte kjempe en kamp mot fordommer og inngrodde regler, og først etter at sjefen for den nederlandske militære Nijmegendelegasjonen hadde engasjert seg og svart at dersom ikke en såret soldat fikk delta, ville den militære støtten bli trukket, herunder ca 10 prosent av alle deltakerne.

Brinth måtte oppfylle en rekke krav som eksempel at han skulle delta som enkeltmann og han måtte ikke kjøre hurtigere eller langsommere enn noen og ingen måtte klage. Dette ble løst ved at Brinth deltok med en dansk avdeling. Ved at han ikke kjørte foran og alene kunne han aldri kjøre på noen, og ved at han kjørte i avdelingen så kunne ingen klage.

Hans kamp og engasjement gjorde at han var på hollandsk riksdekkende tv og fikk stor pressedekning. Han var den første noen sinne til å gjennomføre i rullestol i 2009. Brinth trente rundt 500-600 km i stolen før sin første Nijmegenmarsj. Han var utdannet oppklaringsmann fordi han ønsket utfordringer. Nå tok brinth denne egenskapen og tok utfordringer på nye områder, hvor han ønsket om å utfordre egne grenser og etablerte sannheter. Løytnant Brinth ville ikke akseptere at det å sitte i rullestol skulle være begrensende. Han ville vise for seg selv og andre at krigsskade og handikap ikke er en begrensning, men også gir en rekke muligheter. i Nederland hørte han for første gang om Makonimarsjen, som ble hans neste utfordring! Halvåret før han deltok i Makonimarsjen 2012 tilbakela han over 3200 kilometer i stolen. 

Under makoni 2016 viste Brinth en imponerende evne til fremkommelighet både på landevei og i terreng. Deler av Makonimarsjen og de obligatoriske treningssamlingene i forkant gikk på vei uten asfalt, eksempelvis kan det nevnes at på Jylland mistet Brinth et av forhjulene på stolen, men han kjørte videre og tilbakela rundt 15 kilometer på tre hjul før stolen ble reparert. 

Løytnant Brinth var til enorm inspirasjon og en meget omgjengelig og sosial soldat. Han understrekte flere ganger at ting som fremstår som som umulig er mulig dersom man bare finner rette måten å gjøre det på. Alt er mulig dersom man har viljen. Brinth sa at man ikke må gi opp på forhånd, men søke andre muligheter og se nye veier fram til målet. I løpet av Makoni fortalte en av de norske soldatene at Norges vandretur nummer 1 er strekningen Nordkapp til Sicilia. Kanskje er dette neste utfordring for løytnanten. 

Frode Snitgaard har lang tjenesteerfaring i det danske Forsvaret og en rekke utenlandsmisjoner, hvor han blant annet har tjenestegjort som medic. Han har gjennomført Nijmegenmarsjen en rekke ganger og deltok for første gang på Makoni i 2012. 

Frode fortalte at han i løpet av sine utenriksmisjoner har hatt opplevelser som har gitt post traumatiske reaksjoner. Fysisk aktivitet og engasjement som eksempelvis Makoni har hatt en helt klar positiv effekt for ham. Sport og trening er det som har hjulpet Frode aller mest, og han har erfaringer med at fysisk aktivitet og selvaktivisering hadde en betydelig bedre effekt enn medisin som ble foreskrevet av lege. Frode forteller at det er viktig at han møter andre og han også blir kjent med nye folk, møter gamle kjente og at han også kan dele noen av sine historier. 

Frode pratet varmt om det å være bevisst det å sette seg mål om hvor gammel man ønsker å bli og faktisk trene målrette for å holde formen. Makoni har da vært et viktig virkemiddel for motivasjonen for å holde formen ved like. Under marsjen ble Frode observert i å kjøre en liten treningsøkt på flere kilometer på hviledagene sine. 

Erfaren vandrer. Steen Sejersten - pensjonert tidligere offiser, og nå anleggsgartner - fortalte at han har totalt 49 år i det danske hjemmevernet. Han deltok på Nijmegen marsjen for første gang i 1977 og har opplevd en stor utvikling av marsjen. Han deltok på Makoni for første gang i 2007. Han gjennomførte også størstedelen av marsjen i 2012, men ble akutt lagt inn på sykehus og operert. Han gjennomførte derimot Nijmegenmarsjen kun få dager senere med armen i slynge og under oppsyn av den danske generallegen. 

Steen fortalte at han startet sine forberedelser for Makoni tidlig i 2016. Han har også som del av forberedelsen vært i Norge og gått på ski. Marsjtreningen bestod også av sykling for å ha mer allsidig trening for muskler som ikke kun brukes til marsj. Noe av treningen består også av løping. Han har sørget for at føttene var meget vel stelte og er glatte og fine fordi dette forebygger blemmer. Han har hatt gode innleggssåler, men plastret ikke sine ben. 

Steen påpeker viktigheten av å ta vare på seg selv og sette seg noen mål. Han dyrker mosjon og lever livet! Makonimarsjene har derfor vært viktige milepæler og motivasjonstriggere for nettopp å holde formen ved like. I tillegg fremhever Steen det knallgode kameratskapet. Flotte kollegaer med felles interesser som gjør at man holder seg ung.

Makoni er en flott personlig utfordring - uansett alder! Dersom noen sier at noe er umulig går det en fanden i ham og han vil bevise at det er mulig. Det gir mye til en selv og han mener han har mye å gi andre. Makoni 2016 gir ekstra motivasjon siden han ikke fikk fullført i 2012. Han fremhever også at det er flott at svenske og norske soldater har deltatt på marsjen.

Sjefen for Makoni 2016 var den 62 år gamle major Tommy Rasmussen. Majoren er pensjonist og tjenestegjorde sist ved Husarregimentet som stabssjef og han har bred tjenesteerfaring fra det danske Forsvaret. Rasmussen deltok selv som marsjdeltaker på Makoni 2012, og er aktiv turgåer som har gjennomført en rekke nasjonale og internasjonale turmarsjer.

Da generalmajor Finn Winkler besluttet at Makoni skulle arrangeres i 2016 i forbindelse med 100 års jubileumet til Nijmegenmarsjen meldte han seg til dette viktige ledervervet, og majoren og hans team startet planleggingen for over ett år siden. Prosessen har vært krevende for å sikre god innkvartering og nødvendig administrasjon langs ruten som har gått gjennom tre ulike land med 14 ulike overnattingssteder. Selv tre uker før start kom de siste utfordringene som måtte løses.

Ett eksempel var at gruppen planla å seile fra Korsør til Kiel, men Tyskland avslo muligheter for denne seilingen. Med hjelp av en tysk oberstløytnant fikk gruppen mulighet for å seile til Eckernförde og overnattet på marinebasen der. Ledelsen måtte da endre seilingsplanen og søke nye diplomatiske klareringer. 


Skryt til utlendingene. Major Rasmussen forteller at han er meget fornøyd med at både svenske og norske soldater har deltatt i tillegg til nederlandske og danske. Det har tidligere vært sendt invitasjoner til Sverige og Norge, men mulighet for deltakelse har ikke blitt realisert før nå.

Det er også første gang at nederlandske Air Mobile deltar. De ulike nasjonene har tilført marsjen "ny energi". Det har vært inspirerende og givende både faglig og sosialt å ha med så mange ulike nasjoner.

Deltakerne. Oberstløytnant Helen Christensen fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), oberstløytnant Maria E. Fagerheim fra Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren, kaptein Arne Løfsnes fra Sambandsbataljonen/Brigade Nord og reservistene kaptein Brynjar F. Landmark, kaptein Anniken Johnsen og menig Oddvar Solli deltok som de første nordmenn i marsjens historie.

I tillegg til danske og nederlandske soldater, deltok også to svensker for første gang. Marsjen fikk dermed ett solid internasjonalt preg, hvor både kvinner og menn fra fire nasjoner møttes for å gjennomføre denne spennende og særegne turen gjennom Europa. Marsjen ble ledet av major Tommy Rasmussen, og hans tre marsjledere - kaptein Jens Østrup, kaptein Peter Pedersen og oversersjant Helge Larsen.

FAKTA: 
Makoni er forkortelsen for Marsjen København Nijmegen. 
Distansen som gjennomføres er ca 650 kilometer. 
Marsjen arrangeres av det danske hjemmevernet.
Totalt 67 deltakere i alderen 21 - 72 år, fra fire nasjoner. 
Deltakerne var delt inn i fire tropper, to nederlandske og to danske hvor nordmennene gikk i den ene og svenskene i den andre. 
Etter Makonimarsjen gjennomførte deltakerne Vierdaagse (Nijmegenmarsjen) på 160 kilometer. 
Hjemmeside www.makoni.dk eller Facebook Makoni 2016 
Forrige        190 av 1244        Neste
loader
Norges Offisersforbund 2018
Webutvikling av:A2N