Debattarena

Å investere i god beredskap koster. Men det koster i de aller fleste tilfellene enda mer å rette opp etter at hendelsen har inntruffet, hvis det i det hele tatt er mulig.

Hva er status i Forsvaret med henblikk på å kunne løse pålagte oppgaver? Hvordan er vi skodd for å møte sikkerhetspolitiske utfordringer med nødvendige militære midler – mot aktuelle og universelle trusler? Hva har vi, og hva trenger vi særlig å forsterke?

– I mangel av et troverdig norsk forsvar, bør vi øke tilstedeværelsen av allierte land- og luftstyrker, skriver Halvor Aas i denne kommentaren til Tormod Heiers fagnotat om Forsvarets innretning.

Det vil være en stor fordel hvis sivile og militære ledere er omforent om hva som er vår strategiske føring, nær sagt uansett hvilke forhold fremtiden skulle kaste på oss.

– Vurdert ut fra et kryssdomene luft-land perspektiv er det lite sannsynlig at de av Heiers foreslåtte styrker er i stand til å avskrekke Russland fra et potensielt fremtidig angrep, skriver Kjell Sjåholm i denne kommentaren til Tormod Heiers fagnotat om Forsvarets innretning.

De viktigste anførslene mot konkurranseutsetting går ikke bare på manglende effektiviseringsgevinster og kostnadsreduksjoner, men også på hvilke utfordringer det innebærer for Forsvarets evne til å oppfylle samfunnsoppdraget. Den iboende usikkerheten som ligger i enhver konflikt, krig eller krigslignende situasjon, gjør Forsvarets oppgaver utfordrende å konkurranseutsette.

Forskning peker på hybride trusler og hybrid krigføring rettet mot privat sektor som den mest sannsynlige formen for fremtidig konflikt i Europa – og at hybride trusler, og dermed implisitt påvirkningsoperasjoner, allerede er utbredt. Hensikten med dette fagnotatet er å tydeliggjøre hva som er grunnleggende ved påvirkningsoperasjoner, og vise til eksempler på hvordan påvirkningsoperasjoner kan se ut og bli forsterket i privat og sivil sektor.