Undervalg +

• 1. Debatt
• 2. Standpunkt
• 3. Leder

Stoltenberg holdt et innlegg for kommisjonen og satte av god tid til etterfølgende diskusjon. I dag la kommisjonen fram sitt arbeid. Foto: Sigrid Vormeland/Forsvaret

Advarsel! Det er alvor nå.

Forsvarskommisjonen sparer ikke på kruttet.

Dypt alvor preger Forsvarskommisjonens rapport, på flere plan: Usikkerheten er stor, Norge er på hæla, og forsvaret av Norge er altfor svakt. Altså må Forsvaret styrkes. Kraftig – og raskt! Det er ikke prosenter som må til, men penger. Ekstra milliarder. Svært mange milliarder.

Publisert: 2023.05.03

Dag Leraand

Det er sterk kost – men sikringskost! – Forsvarskommisjonen serverer i rapporten som ble lagt fram 3. mai. Denne artikkelen kunne hatt en annen tittel; på kladden står «Knallhard kritikk», «Modige meninger», «Ansvarlige analyser». Alle beskriver godt et dokument som vil vekke oppsikt, og debatt. Den vil neppe bli lagt i en skuff. Den er lagt på Kongens bord: Regjeringa kan ikke ignorere budskapene, eller anbefalingene. Den nye langtidsplanen må reflektere arbeidet til Forsvarskommisjonen av 2021.

Kommisjonen ble nærmest utdømt før den kom i gang. Så kom fullskalakrigen som endret rammene dramatisk. Som må endre forsvaret av Norge. «Forsvar av fred og frihet» heter rapporten. Det er nettopp dét det handler om. Alltid. Og nå. Det er en offentlig utredning, en NOU. Kjedelig, tenker du? Nei, det er en thriller som utfolder seg; og med denne åpningen er det anslag til et drama vi helst skulle vært foruten:

«Det er igjen krig i Europa.»
Vi vet, men det bør likevel få oss til å fryse på ryggen.
Vi må forstå alvoret; ta lærdom også av egen historie.

Aldri mer...?

Kommisjonens kritikk av norsk forsvarspolitikk er knallhard. Ikke overdrevet, og helt saklig. Og nødvendig. Den rammer samtlige regjeringer etter Den kalde krigen. Den rettes mot de storting som har tatt risikoen med å la beredskap og forsvar forvitre, selv om grep er tatt – men i seneste laget. Vi har ikke tatt «Aldri mer 9. april» på alvor.

Regjeringa og Stortinget skjønte omsider alvoret – faren – på slutten av 1930-tallet. Budsjettene økte, men for sent. Hvem satt i regjering da alvoret demret, og budsjettene økte, fra 1936/37? Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Hvem sitter i regjering nå, når budsjettene må opp: Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Kutter kutt

Budsjettene har økt de seneste år, men ikke nok; ikke nok for å nå NATOs prosentmål, ikke nok for et troverdig nasjonalt forsvar med tilstrekkelig utholdenhet. Og fortsatt skal det effektiviseres, omstilles og spares. Det er betimelig og befriende når kommisjonen – nesten arrogant, men helt på sin plass – ikke vil levere på bestillingen om å vurdere hvor det kan kuttes, hva som kan nedprioriteres.

Den avviser hele tilnærmingen. «I lys av sikkerhetssituasjonen og tilstanden for vår forsvarsevne er en slik øvelse grunnleggende kunstig». Underforstått: Når krigen raser i sørøst og Russland rasler med sablene i nordøst, da er ikke tiden for å tenke hvor vi skal prioritere ned i forsvarssektoren. Nå må vi prioritere planlegging for raskt å bygge opp!

«Store deler av Forsvaret er allerede nå så redusert i volum og omfang at disse er på et kritisk lavt nivå. Ytterligere kutt vil i realiteten gjøre det umulig å opprettholde kompetanse på ulike kapasiteter over tid.»

Hører vi et lettelsens sukk i rekkene: Omsider noen på høyt nivå som ikke bare skjønner det, men som sier fra, rett ut! Også at kompetanse, altså personell, er og blir helt vesentlig, og er en akilleshæl? Kommisjonen strør dugelig med salt i sparesårene: «Å hente inn Forsvarets ressursbehov gjennom kutt eller besparinger fremstår altså både urealistisk og utilstrekkelig».

Urealistisk. Realismen har manglet i forsvarspolitikken – og statsprioriteringen. Alvoret tilsier en ny realisme, en sikkerhetspolitisk realitetsorientering. Den har kommisjonen foretatt, på våre vegne.

Utilstrekkelig. Modernisering, ja, men styrket forsvarsevne krever oppbygging. Det er modernisert og reformert. Har seneste reformer virket? Nei, fastslår kommisjonen, og evaluering må framskyndes.

Utfordringene. Målene har vært gode, men effektene uteblir, fastslår kommisjonen. «Utfordringene består selv etter ti år med omfattende reformer innen personell og kompetanse.»

Urealistisk effektivisering; utilstrekkelige tiltak; utfordringene vedvarer. Det kreves en kraftig u-sving: Tilbake til et sterkt forsvar tuftet på samfunnets samlede ressurser.

Foreslått forlik

Det trengs tydelig prioritering av forsvar, og da må det være vilje til å prioritere noe annet ned. Også velferdsgoder. Det er prisen å betale for sikkerhet og trygghet i en usikker tid. Og det økonomiske mulighetsrommet finnes.

Kommisjonen la bort tanken om et forsvarsfond. Den anbefaler et bredt politisk forlik om et kraftig økonomisk løft. Det skal skje med en kombinasjon av budsjettløft, ekstrabevilgninger og balansering av driftsmidler over tid, og en økonomisk opptrappingsplan på til sammen bortimot tusen milliarder kroner.

Fram til 2041 snakker vi om en anbefalt tilførsel på nærmere tusen milliarder. Det er på ingen måte tatt ut av lufta. Det er en realistisk tilnærming til hva nasjonal sikkerhet vil koste; hva vi må ha. Et forsvarsforlik er Forsvarskommisjonens hovedanbefaling til regjeringa.

Riktig retning

Forbundsleder Torbjørn Bongo har så vidt rukket å se på kommisjonens innretting, og er tydelig på at den har satt en god kurs, og legger opp til stor fart. – Hovedretningen er bra, både politisk, militært og økonomisk, fastslår han.

Dette er en forsvarspolitisk oppstrammer. Det anvises en klok retning for militær oppbygging, uten at kommisjonen går for dypt inn i detaljene. Den holder seg på et prinsipielt nivå, ut fra en god sikkerhetspolitisk analyse. Den er i seg selv interessant, med en anbefalt garderingsstrategi som ramme, der Norden i NATO selvsagt tillegges stor vekt.

Den strategiske tilnærmingen er ikke ny, men utdypet og utfylt, slik også forsvarskonseptet og hovedoppgavene er spisset og tydeliggjort. Det overrasker ikke at USA fortsatt framholdes som vår viktigste allierte, og man slutter seg til at det er viktig å balansere dette med sterkere bilateralt samarbeid med flere land innenfor NATO, framfor alt Storbritannia og Tyskland, men også Frankrike, Nederland og Polen. I tillegg til Norden og Nord-Atlanteren får vi en nord-europeisk dimensjon. Det er klokt.

Den nordiske dimensjonen, der det får tas for gitt at også Sverige blir med i NATO, har en sentral og gjennomgående plass i kommisjonsrapporten. Mulighetene er mange, på flere – de fleste! – områder. Forbundsledere vil særlig peke på at Norge nå får en større rolle ved mottak av allierte styrker, også østover til Sverige og Finland, og at også det krever større kapasitet på norsk side, både av Forsvaret og totalforsvaret. – Det er også grunn til å peke på at Norge får et relativt sett større ansvar, i alle domener, og ikke minst på landsida, som ‘NATO lengst nord’. Selv om trusselen østfra er sammensatt, kan vi ikke redusere vår nasjonale tilstedeværelse i Finnmark, og vi trenger en større og sterkere hær; i hele landet – og i nord.

NOF-lederen registrerer også at kommisjonen er krystallklar på at oppbemanning er tvingende nødvendig, og at personellproblemene erkjennes, bl.a. utfordringene med å beholde folk. Disse, påpeker kommisjonen, er forsterket av utdanningsreformen og HR-reformen. Det er blitt større belastning på de lavere nivåene, og at utdanning må trappes opp, «umiddelbart».

– Jeg er ikke direkte overrasket over at kommisjonen kommer til disse konklusjonene, og er glad for at den er så tydelig. Fra NOF har vi forfektet det samme i flere år, og har selvsagt spilt inn dette til kommisjonen.

Nå har han også Forsvarskommisjonen i ryggen ved neste framrykking. Det gir argumentene ekstra tyngde, og han har til hensikt å forfølge dette med høyeste prioritet inn den kommende i LTP-prosessen.

Bongo noterer bl.a. at utdanningen må trappes opp; at det «umiddelbart» må utdannes betydelig flere offiserer, at «kvaliteten på offisersutdannelsen bør styrkes», og at det må rekrutteres flere spesialister. – Dette trenger vi ikke en ny langtidsplan for å starte med. Dette må skje ved første budsjettkorsvei.

Viktige vurderinger

NOF leverte, sammen med NTL Forsvar og Fellesforbundet, et svært solid innspill til kommisjonen. Torbjørn Bongo registrerer at en rekke av momentene er hensyntatt, både på personellsiden og for det overordnede politiske og militære grunnlaget.

– Jeg noterer meg at kommisjonene legger vekt på det fellesoperative, og at hele Forsvaret må styrkes, samtidig som samlet nasjonal beredskap må forsterkes. Jeg ser også at den foreslår at det utarbeides en nasjonal sikkerhetsstrategi, altså det samme vi fremmet for flere år siden, gjennom vårt prosjekt Forsvarslinjer.

Forbundsleder Bongo kan slutte seg til den foreslåtte maritime satsingen, med en styrking av det kystnære forsvarsevnen. – Vi har i flere år argumentert for et tydeligere forsvar av den militært sårbare kysten, og at dette må skje med elementer fra hele Forsvaret. Det samme har Forsvarskommisjonen sett. Jeg deler også synet på at vi snarest må erstatte fregattene med en ny klasse, og ikke bruke mer ressurser enn nødvendig på oppgradering av dagens fartøy. Forslaget om minst én ubåt til, tiltredes også. Tre brigader i Hæren, styrking av Heimevernet og investering i langtrekkende luftvern er også helt på sin plass.

NOF har også bidratt til at LO kom med innspill til Forsvarskommisjonen, og til den samtidige Totalberedskapskommisjonen. – Her fulgte vi bl.a. opp næringslivet betydning for forsvaret av Norge, og de kombinerte nærings- og forsvarsmuligheter i Arktis. Dette har Forsvarskommisjonen tatt med, og dette er også et spor vi skal forfølge videre.

Historisk hentydning

Forsvarskommisjonen av 2021 har tatt et dramaturgisk grep ved å vise til uttalelser fra Forsvarskommisjonen av 1946. Som dette sitatet: «Forsvaret hos oss skal være et uttrykk for et lite folks vilje til å trygge sin frihet og fred.» Det står seg godt. Forbundet står seg også godt når kommisjonen i all hovedsak er helt på linje med de hovedsyn NOF har forfektet i senere år – og alle år!

I boka om NOFs 125-årige historie vises det til at forbundet i et hundreår har drevet et svært solid arbeid opp mot forsvarsutredninger, tidligere så gar med egne, komplette forslag. Norges befalslag var med i kommisjonen som ble satt ned i 1946, med sin formann Per Skotte og sin gamle tillitsvalgte, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Anton Ryen. NOF har ikke hatt eget medlem av kommisjonen denne gang, men synspunktene er godt ivaretatt av forbundets forrige leder, kommisjonsmedlem Egil André Aas, nå leder av LO Stat.

– Kommisjonen har gjort en grundig jobb, og vi har et godt grunnlag for det store politiske slaget: Den nye langtidsplan. Vi nådde langt i denne runden, nå lader vi opp, lader om, til den neste, forsikrer Torbjørn Bongo.

Neste, og avgjørende, runde er langtidsplanen som skal gjelde fra 2025. I mellomtida venter forbundet på Forsvarssjefens fagmilitære råd.

1 av 12        Neste