Debatt
En langtidsplan basert på bristende forutsetninger?

En langtidsplan basert på bristende forutsetninger?

Regjeringen har lagt frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. Langtidsplanen reflekterer en risikovurdering som baserer seg på at forutsetningene for vår forsvarsevne ikke endrer seg, herunder NATO- og bilateralt samarbeid. Men er det noen som har stilt spørsmålet om hvilken kunnskap som ligger til grunn for forutsetningene som tross alt tilhører fremtiden?

Les mer
Luftforsvaret tar av
Luftforsvaret tar av

Generalmajor Rolf Folland er tydelig: Ammunisjonslagrene må fylles opp, beredskapen må styrkes. Mer kompetanse må produseres. Det handler om å være forberedt – og robust nok til å holde ut. Da må Forsvaret ha størst mulig fleksibilitet, kreativitet og innovasjonsevne. Se til Ukraina!

Publisert: 28.03.23

Har vi evne til forsvar?
Har vi evne til forsvar?

Hva er status i Forsvaret med henblikk på å kunne løse pålagte oppgaver? Hvordan er vi skodd for å møte sikkerhetspolitiske utfordringer med nødvendige militære midler – mot aktuelle og universelle trusler? Hva har vi, og hva trenger vi særlig å forsterke?

Publisert: 08.09.20

Hæren venter på materiell og personell. Vi venter på regjeringa.
Hæren venter på materiell og personell. Vi venter på regjeringa.

Helikoptre, stridsvogner og rakettartilleri; ammunisjon, bygninger og personell: Hæren trenger alt. Regjeringa vil nok love det meste, men sannsynlig skjøvet ut i tid. Retorikken vil fortelle om en historisk satsing. Realiteten frykter vi vil være en utsatt iverksettelse av nødvendige tiltak.

Publisert: 05.03.20

Stormaktene trapper opp i Nordområdene- hva gjør Norge?
Stormaktene trapper opp i Nordområdene- hva gjør Norge?

I den grad forsvaret diskuteres politisk i Norge er det ofte en diskusjon om hvorvidt vi har vedlikeholdt våre selvpålagte restriksjoner eller ikke. Venstresiden argumenterer for at vi har brutt med basepolitikken og andre beroligende tiltak som har tjent norsk sikkerhet vel de siste 70 årene. Høyresiden argumenterer på sin side med at vi fremdeles balanserer avskrekking og beroligelse, men at det har blitt et tydeligere behov for å avskrekke Russland, noe som også tjener som forklaring på eventuelle endringer som blir gjort i innretninger og aktivitet knyttet til Forsvaret.

Publisert: 12.08.19

Norge, NATO og 2%-målet
Norge, NATO og 2%-målet

I 2014 inngikk NATO-landene en forpliktelse om å bruke 2% av bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2024. I 2018 hadde 7 medlemsland nådd 2%-målet, 16 medlemsland hadde en plan. Norge er ikke blant disse.

Publisert: 19.09.19

Avskrekking og beroligelse – et samfunnsperspektiv
Avskrekking og beroligelse – et samfunnsperspektiv

I diskusjonen om «avskrekking og beroligelse» opererer vi ut fra en forståelse av at sikkerhet handler om stater, nasjonal sikkerhet og store institusjonaliserte forhold. Men i like stor grad handler dette begrepsparet om relasjonen mellom sivile og militære, menneskelig sikkerhet, og ikke minst siviles motstandsdyktighet i møte med nye og komplekse trusler.

Publisert: 09.05.19

Norges risikoprosjekt: Forsvarspolitikkens dreining
Norges risikoprosjekt: Forsvarspolitikkens dreining

Stortingets vedtak om endring i Forsvarets hovedoppgave og tung vekting av «strategiske kapasiteter» utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale trygghet med hensyn til alvorlige trusler mot statssikkerheten.

Publisert: 07.05.19

loader