Vi venter på LTP
LEO 2 A4 losse etter transport til Nord-Norge
Forsvaret

Hæren venter på materiell og personell. Vi venter på regjeringa!

Helikoptre, stridsvogner og rakettartilleri; ammunisjon, bygninger og personell: Hæren trenger alt. Regjeringa vil nok love det meste, men sannsynlig skjøvet ut i tid. Retorikken vil fortelle om en historisk satsing. Realiteten frykter vi vil være en utsatt iverksettelse av nødvendige tiltak.
Publisert: 2020.03.05
Pål B. Nygaard HTV Hæren og Torbjørn Bongo Forbundsleder

Det er adventstid i forsvarssektoren: Vi venter på at regjeringa skal legge fram sitt forslag til ny langtidsplan (LTP), om fire ukers tid. Advent er en ventetid, en tid for forventning. Hva kan vi forvente av den nye langtidsplan-proposisjonen?

 

Historiske behov

Politiske beslutninger – politisk ansvarstaking – er en tidkrevende materie. Anskaffelse av forsvarsmateriell – forsvarlig forvaltning – er en langdryg prosess. Til sammen frykter vi at fører til at åra går, mens Hærens operative evne forgår. Vi frykter at det samme vil skje igjen, i neste planperiode (2021–2024).

 

I all hovedsak leverer Hæren på en imponerende måte – i nord og sør, hjemme og ute. Samtidig er det en Hær som knapt kan kalles en hær, med en Brigade Nord som ikke er en komplett brigade – fordi Hæren er alt for liten, fordi Brigaden på langt nær er fullt ut oppsatt. Fordi det mangler materiell og personell. Vi har et marginalt nasjonalt forsvar, som ikke fullt ut er egnet til å forhindre krig og forsvare landet – og som kan skape den stabilitet vi trenger i en sikkerhetspolitisk usikker tid, ikke minst her i nord.

 

Vi hadde en hær, og vi hadde et folkeforsvar, der Hæren alene kunne stille 160.000 soldater – mot rundt 10 000 i dag, og der Heimevernet var mer enn dobbelt så stort som dagens. Og vi brukte over 3 prosent av BNP på Forsvar. Og det er ikke lengere siden enn at det var tilfelle på en tid hvor de fleste av oss var født. Hva trenger vi nå?

 

Regjeringa har tatt flere gode grep for å styrke Forsvaret, med bl.a. flere seilingsdøgn i Marinen og flere øvingsdøgn i Heimevernet. Men å kalle de siste åras innsats for en «historisk satsing» er med en veldig kort horisont, eller å tale mot bedre vitende. Det vi derimot står overfor, er et historisk behov for en kraftfull satsing – på forsvarsvilje og forsvarsevne. Neste anledning for politikerne til å ta til ansvar er når Stortinget før sommeren skal vedta neste langtidsplan, og til høsten når statsbudsjettet for 2021 skal vedtas. En tydelig opptrapping må komme allerede neste år.

 

Forsvarssjefens anbefaling

Saksgangen er kjent: Regjeringa legger fram sin proposisjon (forslag) for Stortinget, som så behandler forslaget og vedtar en plan. En langtidsplan gjelder for fire år, men har et perspektiv på minst 20–30 år, særlig for store investeringer i baser og materiell, og – ideelt sett – for utdanning og bemanning.

 

Forsvarssjefen innledet den åpne del av planprosessen med sitt fagmilitære råd, lagt fram i fjor høst. Rådet inneholder hans faglige anbefalinger, og denne gangen har han fått friere tøyler enn før, og Forsvarssjefen leverte en meget faglig troverdige anbefalinger. Forsvarssjefen skisserer flere alternativ, men har én klar anbefaling, og det er bare dette han anser vil gi Norge et troverdig forsvar uten åpenbare svakheter.

 

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) støtter Forsvarssjefens hovedanbefaling for framtidig struktur for Hæren. Her ligger en kraftfull satsing på én komplett brigade med fire mekaniserte manøverbataljoner, og en ny, og lettere oppsatt brigade i sør. Her ligger en helt nødvendig anskaffelse av nye helikoptre, stridsvogner og annet kritisk materiell til Hæren – men ikke i de neste fire årene! Manglende hovedmateriell er tenkt anskaffet først i neste periode, etter 2024; helikoptre innen 2028.

 

Dette holder ikke. Allerede sterkt forsinkende anskaffelser må framskyndes så mye som praktisk råd. Det er fullt mulig å ha nye, militære helikoptre til Hæren operative på Bardufoss i 2023. Det er fullt mulig å ha nye, moderne stridsvogner innfaset i Hæren på Setermoen fra 2024; kanskje før. Og det er fullt mulig å anskaffe nytt rakettartilleri allerede før dette.

 

Selvsagt står det på penger, på budsjetter. Men også på vilje, vil til å ta ansvar. Skal landet forsvares må vi ha en styrket hær, og da må Hæren ha de midler – med den størrelse og det personell – som kreves. Ikke om fire til åtte til tolv år, men med en kraftig opptrapping allerede de neste få åra!

 

Politiske prosesser

Regjeringa inviterer offentligheten til debatt og innspill, Stortinget til åpen høring, om langtidsplanen. Dette er en demokratisk prosess som er viktig og riktig. NOF og LO deltar i disse prosessene, og har samtidig vår egen demokratiske prosess:

 

LO inviterer til fagligpolitiske samråd om langtidsplanen, der tillitsvalgte og lokalpolitikere fremmer sine syn direkte overfor stortingspolitikere, LO og forbundene sin ledelse. Det er LO sentralt som inviterer til samråd, og denne gang avholdes rådet i Nord-Norge på Bardufoss, fredag denne uke. NOF så vel som andre forbund er aktive deltakere.

 

LO og NOF er opptatt av Forsvaret som sådan, men også av forsvarssektoren i videre forstand, inklusive forsvarsindustri spesielt og næringspolitikk generelt. Troms, med Midt-Troms i særdeleshet, er kjerneområdet for norsk landoperativ og fellesoperativ militær virksomhet, med betydelig alliert aktivitet attpå. Det er derfor et paradoks at det ikke er etablert forsvarsindustri i regionen.

 

LO og NOF var med på å dra i gang initiativet «Innovasjonsbase Nord» i Bardu, og vi registrerer med tilfredshet at denne tenkinga nå har slått rot, og at både Målselv og Bardu kommuner er godt i gang med prosjekter som vil bidra til en kombinasjon av næringsutvikling og forsvarsstyrking. Dét bidrar også til totalforsvaret – og til styrket forsvarsevne, for hele landet.

1 av 15        Neste
loader
Norges offisers- og spesialistforbund 2019
Webutvikling av:A2N