Undervalg +

• 1.Debatt
• 2. Standpunkt
• 3. Leder

Generalmajor Rolf Folland har vært Sjef for Luftforsvaret i drøyt halvannet år, etter tjeneste senest som sjef i Luftoperativt inspektorat og i Operasjonsseksjonen i Forsvarsstaben, og med lang operativ fartstid fra 330 skvadron. (Foto: Forsvaret)

Luftforsvaret tar av

Intervju med Sjef Luftforsvaret, Rolf Folland

Generalmajor Rolf Folland er tydelig: Ammunisjonslagrene må fylles opp, beredskapen må styrkes. Mer kompetanse må produseres. Det handler om å være forberedt – og robust nok til å holde ut. Da må Forsvaret ha størst mulig fleksibilitet, kreativitet og innovasjonsevne. Se til Ukraina!

Publisert: 2023.03.28

Dag Leraand

Rolf Folland følger selvsagt krigen i Ukraina tett. Det er flere ting å ta med seg derfra; observasjoner og refleksjoner, og noen lærdommer – og bekreftelser. Til det siste hører betydningen av luftoverlegenhet. Det er i høy grad relevant for utviklingen av nordisk luftmakt, når Finland og Sverige kommer med i NATO. Luftforsvarssjefen er imidlertid ikke opptatt bare av eget domene, men av hele stridsfeltet, og ser mange lærdommer – politiske og militære – fra dynamikken på slagfeltet i Ukraina. Også det handler om å være forberedt: Forberede seg på krig, mens det ennå er tid. Mens det fortsatt er fred.

Status: Etter plan

Før vi går inn på lærdommer og konsekvenser av Russlands overfall på Ukraina, med mulige følger for neste norske langtidsplan: Hvordan står det til i Luftforsvaret, i henhold til gjeldende plan? I all hovedsak bra, mener generalmajor Folland. De seneste år har vært krevende, særlig med samtidig innfasing av F–35 kampfly, P–8 overvåkningsfly og AW101 redningshelikoptre, samt, selvsagt, utfordringene med det maritime helikopteret NH90.

Når det er en viss ubalanse mellom vedtak og planer på den ene side og iverksetting og status på den andre, skyldes det mest av alt at ikke alle vedtak er fulgt av ressurser, noe som har skapt forsinkelser og – og ikke minst for ansatte: usikkerhet. Forsinket flytting av skolesenteret fra Kjevik til Værnes er ett eksempel. Bygging av nødvendig infrastruktur er ikke ressurssatt. Konsekvens: Forsinket gjennomføring.

Når det kommer til operative kapasiteter holdes planer, og milepæler nås, med noen små avvik som bl.a. er en følge av pandemien. – Det er veldig mye dynamikk i Luftforsvaret; det er mye som skal løses i samme periode, men jeg har tydelige prioriteringer, forsikrer sjefen, og peker spesielt på produksjonen av operativ evne, med F–35 og P–8 som helt sentrale systemer i Forsvaret, og de nye redningshelikoptrene som umåtelig viktig element i samfunnssikkerheten. – Til dette hører oppbygging og klargjøring av både Ørlandet og Evenes, og produksjon av kompetanse, operativ og teknisk.

Fleksibel arbeidsgiver

Det skjer mye, og dét krever mye av mange. Forsvaret som system må bli mer fleksibelt, understreker Rolf Folland, men det må Forsvaret som arbeidsgiver også være!

Luftforsvaret har fått et større oppdrag, og må produsere flere flytimer, flere vaktdøgn. Det kreves mer utholdenhet, og det fordrer flere folk. Men ikke bare det; folkene må trives, og bli! – Vi må følge med i tiden og være en moderne arbeidsgiver. Vi må legge til rette for en balanse i livet til våre ansatte og deres familier; en life–work-balanse.

Her ligger en av hovedutfordringene, mener Sjef Luftforsvaret. Alt handler ikke om volum, eller om ressurser som sådan, men om hvordan man løser og tilrettelegger.

Mer fleksible måter å kunne gjøre jobben på er én kan å ta tak i utfordringen fra. Bedre tilrettelegging for partner og familie, inklusive arbeidsmuligheter for medflyttere, er ett åpenbart tiltak. Hva så med lønn? Er Forsvaret, og Luftforsvaret, konkurransedyktig? – Vi vil slite litt med lønnsnivå, men jeg tror ikke det er nødvendig å være helt på samme nivå som andre. Det er mange sider ved ansettelse og tjeneste som veier opp for noe lavere lønn. Trygge jobber har også verdi for mange.

Fleksibiliteten har sine begrensninger. Stortingsvedtak skal gjennomføres. Også flyttingen av Luftforsvarets skolesenter. – Jeg har et oppdrag om å legge ned Kjevik og flytte til Værnes, fastslår sjefen, og viser til vedtaket fra 2016. – Vi er på overtid, vedgår generalen, og sier han har behov for en beslutning. Altså ikke om flytting, men om finansiering. For så lenge det ikke er investert i infrastruktur på Værnes, har han ikke noe å flytte til! Og imens skapes usikkerhet, og faren for å miste folk tiltar. – Jeg trenger å produsere teknisk personell i relativt stort omfang, og produksjonen lider.

Justert struktur

Generalmajoren må selv utvise fleksibilitet, nå som hans funksjon flyttes fra Rygge til Reitan. Innen 1. august skal sjefen, med såkalt tilpasset støtteelement, være på plass i fjellanlegget utenfor Bodø. Uproblematisk, fastslår Folland, og det vil dreie seg om en liten gruppe nære medarbeidere; langt, langt mindre enn noen presseoppslag har spekulert i. Under et dusin.

Hva så med bebudet samling av Lufttaktisk kommando på ett sted? Ny modell, forteller Folland. – Vi innfører, i løpet av 2023, en tredelt ledelsesmodell tilsvarende den våre allierte har. Vi vil, som nå, ha en luftforsvarsstab og en våpenskole på Rygge, og så får vi et nytt luftoperativt senter på Reitan.

Luftforsvaret har i mange år samarbeidet tett med private aktører på vedlikeholdssida. Graden av bortsetting, og spørsmålet om såkalte strategiske partnerskap, er omstridt. Men ikke hos generalmajor Folland. Han applauderer dem, som han sier, av flere grunner. – Norge er et lite land med et lite forsvar, og trenger å trekke på både egne og andres ressurser, framholder han. Derfor må Forsvaret utvikle nasjonale sivil–militære løsninger.

– Vi må bygge samarbeid på tillit og kompetanse, som ett team som må virke i konflikt og krig så vel som i fred. Også pandemien viste oss betydningen av nasjonal logistikk, med en forsvarsindustri som er en del av beredskapen.

Ett stridsspørsmål mellom Forsvaret og LO har vært vedlikehold av P–8-flyene. Folland viser til at Tyskland har valgt å sette bort alt vedlikehold av sine nye P–8 til Lufthansa. Storbritannia har en delt løsning, og dét er også Luftforsvarets foretrukne modell.

Hva med basestrukturen? Et politisk spørsmål, fastholder Folland. Vil ikke våre allierte, med formodet økt maritim overvåkning ha bruk for Andøya? Det må alliansen svare på, svarer generalen. Hans oppdrag er ett års forlenget flyplassdrift. Til han eventuelt får et annet oppdrag.

Men han er ikke i tvil om at det blir et enda tettere alliert samarbeid på dette området, med norske, amerikanske og britiske – og andre allierte – deltakere. Men dette er i seg selv ikke avhengig av norske baser, forklarer Folland. Dels vil det samarbeides om tanking i lufta, dels kan det opereres fra baser i flere land, og flere steder i Norge.

Uklare helikoptre

Rolf Folland er helikoptermann, og fikk fra første dag som Sjef Luft en helikopterutfordring i fanget: Erstatte de parkerte NH90-maskinene. Snarest. Han ga sin faglige vurdering, med flere alternativ, en såkalt helhetlig anbefaling. Deretter lå dette på andres bord i Forsvaret, til vi fikk svaret: Amerikanske Seahawk fra Sikorsky.

Det er ikke bare Marinen og Kystvakta som trenger nye helikoptre. Det gjør også Hæren og Spesialstyrkene. Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2019 anbefalte en storstilt styrking av helikopterflåten. Hva som kan komme i årets FMR vil ikke Sjef Luftforsvaret si noe om, men han bekrefter at det jobbes tett med Forsvarets spesialstyrker og 339 skvadron, Special Operations Aviation Sqadron (SOAS).

¬– For effektiv drift bør vi få en mest mulig enhetlig helikopterpark, understreker Folland. I Luftforsvarets innspill til Forsvarskommisjonen understrekes at anskaffelse av helikoptre til marine og kystvakt bør ses i sammenheng med planene for ny fartøystruktur i Marinen. Når helikopter vel velges før fartøystrukturen er fastlagt, blir vel dét en krevende øvelse? Jo, medgår Sjef Luftforsvaret, men hovedprioritet nå ha vært å anskaffe maritime helikoptre for de fartøyer som skal seile ennå i mange år.

Folland har selv sin operative bakgrunn fra redningstjenesten. Han har vært flyger og fartøysjef, ving- og skvadronsjef, for gamle Sea King. Innfasingen av nye SAR Queen går veldig, veldig bra, konstaterer Folland. – Vi har fem i drift, snart seks.

Men en egen treningsving for redningshelikoptre var ikke opprinnelig planlagt. Nå inngår det i Luftforsvarets planer, eller rettere: Det er foreslått, overfor Justisdepartementet. Det er behov for en egen ving, en egen avdeling, for trening og utsjekk, inklusive drift av nye simulatorer, mener Folland.

– Det handler om å få mest mulig ut av investeringen i redningshelikoptrene som operativt system, framholder generalen, og minner om at 330 skvadron i all hovedsak har vært strukturert etter samme lest siden etableringen i 1973.

Investeringen i NH90 ga dårlig avkastning. Nå er faren at Forsvaret også taper verdifull kompetanse. Folland forstår godt frustrasjonen hos personellet, og vedgår at man ikke hadde gode nok planer, tidlig nok, da den politiske beslutningen om å terminere avtalen ble tatt. Generalen er opptatt av å ivareta de ansattes rettigheter og samarbeide med organisasjonene, men selvsagt også å sikre Forsvarets interesser. De handler mest av alt om å oppebære kompetanse, til nye helikoptre kommer på plass. – Et klart signal fra oss er at døra står åpen for de som vil komme tilbake, hvis de har gått ut av Forsvaret.

Ett tiltak for å beholde personell – og opprettholde kompetanse – er en avtale med Danmark. Danskene flyr Seahawk, men mangler personell. Vi har personell, men mangler helikoptre. Men får altså Seahawk. Det blir vinn–vinn på både operativ og teknisk side, både på kort og kanskje lengre sikt, innen Norden så vel som NATO i stort.

Nordiske utsikter

Norden i NATO blir en luftmaktfaktor å regne med. Norge, Sverige og Finland har lenge samarbeidet. Nå kan dette blir langt mer omfattende, og muligheten for å bruke flere baser styrker spredningskonseptet. I dette ligger også bruk av flere norske flyplasser enn de tre hovedbasene Ørlandet, Evenes og Rygge. Generalmajor Folland peker særlig på de som brukes av 330 skvadron, inklusive Banak i nord.

Det er tatt til orde for et felles nordisk situasjons- og kommandosenter. En god idé, svarer Sjef Luftforsvaret, som utreder sider av saken, i første omgang en integrert, digital løsning for luftoperasjoner. – Det vil kanskje bli en dragkamp om hvor en slikt senter skal ligge. Jeg er ikke så opptatt av lokalisering, det kan egentlig ligge hvor som helst, så lenge systemet virker.

Folland minner om at dette mest av alt vil være en kommando- og kontrollnode, for en stor del forlagt i et fjellanlegg. Den fysiske plasseringen har ikke noe med sikkerhetspolitikk å gjøre, ei heller med hvor de operative kapasitetene finnes. Generalen minner også om at vi her ikke bare snakker om en nordisk, men en arktisk dimensjon. – US, UK og Canada har også interesser her.

Det Sjef Luftforsvaret er mer opptatt av når vi snakker om nordisk samvirke, er muligheten for at våre fly kan understøttes på en finsk base, for raskt å komme på vingene igjen – og omvendt. Finland nevnes fordi finnene vil få felles kampflytype som oss i F–35.

Ukrainske lærdommer

Selv om det er for tidlig å konkludere, kan vi allerede høste erfaring og ta lærdom fra krigen i Ukraina, mener generalmajor Rolf Folland. Noe av dette er mest bekreftelser, som at det er umåtelig viktig med luftoverlegenhet, samt den udiskutable verdien av luftvern. Som det etter hvert er erkjent at Norge ikke har i tilstrekkelig grad.

Ut over dette åpenbare er Folland opptatt av krigens dynamikk, verdien av fleksibilitet, og nødvendigheten av å være forberedt. – Og fleksibiliteten og innovasjonskraften må bygges i fredstid.

Dynamikken ukrainerne skaper i striden, både i luft og på bakke, viser at man kan stå opp mot en motstander som har langt større ressurser enn en selv. – Dynamikken skaper situasjoner fienden ikke har forutsett, fastslår Folland.

Ukrainerne har til gangs synliggjort bruk av droner i militære operasjoner. Nå er ikke dette noe nytt, heller ikke i Norge, men investeringen i droner øker, herunder i Hæren. Har vi en samordning av dronebruken; har Forsvaret en dronestrategi? – Nei, ikke en strategi, men vi har et konsept for taktisk bruk av droner, svarer Sjef Luftforsvaret. Som mener at det er hans fagmiljø som må ha fellesoperativt eierskap til bruk av luftbårne droner i Forsvaret. Ikke fordi de flyr, men fordi de flyr i kontrollert luftrom, og det er Luftforsvaret som har den militære luftfartsmyndighet, og ansvaret for kontroll og klarering.

Hva ukrainerne forutså, eller i hvert fall forberedte seg på, var en utvidelse av Russlands krigføring, etter invasjonen i 2014. Og de har brukt tida godt, fastslår generalmajor Folland, som mener at det særlig er her vi allerede kan trekke lærdommer: Fylle opp lagrene, helt åpenbart, men også skape større rom for fleksibilitet, kreativitet og innovasjon. – Men dette må vi gjøre nå, i fredstid. Vi må, som ukrainerne, øke beredskapen.

– Russland driver en ‘war of attrition’; Ukraina svarer med en ‘war of adaptation’, påpeker Rolf Folland: En ganske statisk utmattelseskrig mot en dynamisk tilpasning til denne.

Ukrainerne har vist evne til å tilpasse seg til situasjonen etter hvert som den har endret seg, vært med på å forme striden og utviklet mottrekk underveis. Forutsetningen er imidlertid, understreker Folland, at de la grunnlaget før krigen. – Dette er åpenbart en identifisert lærdom også for oss, allerede.

Er så dette hva vi allerede nå kan trekke som erfaring og erkjennelse fra krigen i Ukraina, og noe en forsvarskommisjon og et storting kan eller bør ta med seg inn i norsk planlegging – og i et revidert, spisset norsk forsvarskonsept?

– Vi har et forsvarskonsept, men vi trenger å diskutere stridsideen, og framfor alt: Legge opp til et mer fleksibelt og dynamisk forsvar, med høyere beredskap for det vi ikke evner å forutse. Vi forutså ikke 11. september eller 22. juli, og vi så ikke godt nok krigen som kom i Ukraina. Vi vet ikke hva som kommer, men vi må være forberedt.

– Ja, vi må forsterke et balansert forsvar, fastslår generalmajor Rolf Folland. For ham ligger balansen i et sterkt samvirke i alle domener, i et forsvar ‘integrated by design’.


Luftforsvaret har spilt inn flere momenter enn disse til Forsvarskommisjonen, bl.a. innenfor Space, luftvern og logistikk, og kort- og langsiktige prioriteringer. Innspillet finnes her.

Fakta

 

Navn: Rolf Folland
Grad: Generalmajor
Alder: 55 år (f. 28.01.1968)
Stilling: Sjef Luftforsvaret (siden 2021)

I forbindelse med at Forsvarskommisjonen og FMR kommer med sine rapporter i mai 2023 så har NOF intervjuet fler av våre gren/dif-sjefer for å ta pulsen fra deres ståsted.
Vi vil også komme med intervju med enkelte av våre tillitsvalgte.

1 av 20        Neste