Undervalg +

• 1.Debatt
• 2. Standpunkt
• 3. Leder

Kysten er tydeligere enn noe annet, et multi-domene, som må overvåkes, kontrolleres og forsvares med alle typer kapabiliteter og kapasiteter. Foto: Forsvaret

Sjøheimevernet (SHV) som ble lagt ned i 2017, skapte et stort hull i vår kystforsvarsstruktur!

I en nylig kronikk i Strategem skrev Harald Høiback dette; Sitat; «Den dagen vi slutter å si det vi virkelig mener i viktige spørsmål, er den dagen vi bør slutte. Våre sjefer kan selvfølgelig fortelle oss hva vi skal gjøre, det er derfor vi har dem, men de kan aldri fortelle oss hva vi skal mene.» Sitat slutt.

Publisert: 2022.10.10

Hugo Johansen

Som artikkelforfatter ønsker jeg å ta Høiback på ordet, og vil med denne artikkelen dykke litt dypere i utfordringene med støtte fra gode kollegaer.

Kystforsvar
Ikke bare skal vår lange kyst kunne forsvares i flere «skikt» med overlapping mellom forsvarsgrenene, men avdelingene skal også tilfredsstille mange minimumskrav, bla sikker informasjonsutveksling mellom Forsvarsgrenene. Denne seneste utfordringen ble brakt opp av riksrevisor denne uken, som mangelfull og alvorlig.

Heimevernets fremtidige rolle og oppgaver er bla beskrevet i FFI-rapport, Heimevernet mot 2030. Der beskrives en av oppgavene til HV slik; «Heimevernet bør være en generell reservekapasitet med evne til å yte relevant støtte til øvrige avdelinger i Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsorganisasjoner.»
NOF var en av mange organisasjoner som kjempet imot nedleggelsen til SHV i LTP 2016. Et helt strukturelement ble lagt ned, nærmest uten kamp i Stortinget. Her er det mange nåværende og tidligere stortingsrepresentanter, ikke minst fra våre kystkommuner som i dagens situasjon bør se seg i speilet en gang til. Dessverre tror jeg at det også var en intern dragkamp i Forsvaret om SHVs ressurser og oppgaver.

Kysten er tydeligere enn noe annet, et multi-domene, som må overvåkes, kontrolleres og forsvares med alle typer kapabiliteter og kapasiteter. Det er i dag behov for et tydeligere kystforsvar; ikke som en forsvarsgren eller avdeling, men som en nasjonal evne, og med et eget konsept for forsvar av kysten, som et element i et nytt forsvarskonsept.

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Rødt, er en av mange som ønsker å reetablere SHV slik det var med et eget kostnadsforslag. Til tross for Moxnes velmenende bidrag så føler jeg meg ikke sikker på om representanten har beregnet dagens strukturbehov og kostnader rett, ei heller beskriver han noe om hvorvidt utviklingen og moderniseringen av dagens Forsvar har gått videre siden 2017? Ordene underfinansiering, evner, utdanning, sertifisering, oppgaver og trening ble ikke nevnt av representanten. Kanskje er det lurt å finne ut hva som gikk galt da SHV ble bestemt nedlagt, mot «koret» av den tidens gode motargumenter, og som fortsatt er vanskelig å motsi?

Jeg skal ikke her gå inn hverken for fremme eller fjerne Norges behov for et strukturelement som SHV, ikke minst slik SHV fremstod da det ble nedlagt, men heller forklare mitt syn for en bedre erstatning, uten å gå inn på hvilket «oppheng» et slikt strukturelement skal ha i vårt felles kystforsvar.
Dessverre tror jeg at avdelinger, navn, oppheng og materielltyper bare bidrar til at vi får en diskusjon om følelser og en ressurskamp – da er diskusjonen tapt før den har begynt. Får man derimot en politisk forpliktelse på evner og oppgaver, kan vi kanskje i neste omgang diskutere detaljer og ressurser.

For å kunne forsvare både land og hav, ved konvensjonelle så vel som irregulære angrep, må vi ha kontroll med kysten. Allierte kan håndtere situasjoner til havs; det er bare vi selv som kjenner egen kyst godt nok til å ha kontroll – og dermed også sikre alliert mottak. Det tilsier at vi må styrke vår nasjonale evne til kystforsvar, både med overflate kampfartøy og undervannskapasitet, minelegging- og mineryddingssystemer, og overvåking og sikrings-kapasitet med kystjegere og en maritim heimevernskapasitet.

Hva bør Sjøforsvaret ha ansvaret for, og hva bør Heimevernet ha ansvaret for i vårt kystforsvar?
(Tar ikke opp Sjøforsvaret internasjonale avtaler i NATO, ei heller i økonomisk sone)

Sjøforsvaret er i dag svært lite, ift alle de maritime oppgavene de skal løse. Mellom landdomenet og det maritime domenet er det flere operative kapasitetshull. Sjø burde få tilført, parallelt med at de løser stridsoppdrag i Nord, følgende evner:
Evne til eskorte av maritim logistikk langs kysten
Evne til mottak og eskorte av allierte fartøy i norske farvann inn mot norske havner/ baser (host Nation support)
Evne til eskorte av egne og allierte fartøy inn/ ut av egne baser

Dette en del evner som SHV tidligere hadde, men disse evnene kan jeg tenke oss at Sjø burde få tilført. Videre kan man kunne tenke seg at Sjø etablerte en egen styrkestruktur for å løse dette. (Altså ikke nødvendigvis et organisatorisk strukturoppheng i Heimevernet for disse oppgavene)

Kystvakta: Ut over sine politimessige oppsynsoppgaver, ved kysten og på havet, er det behov for å vurdere KV mer som en marinekapasitet enn i dag, med en kanskje utvidet rolle i den operative strukturen i krise og krig enn i dag – med de konsekvenser det måtte ha for bemanning og utrustning, trening og øving.

Kystjegerkommandoen (KJK): I tråd med stortingsvedtak som fulgte siste langtidsplanprosess er KJKs oppdrag endret. Denne retningsendringen, særlig med vekt på bordingskapasitet, vil prege utviklingen mot 2030. KJK skal tilføres droner for styrket sensorkapasitet, og utføre ISTAR-oppdrag. KJK beholder en redusert jegerkapasitet, men offensive våpen tas ut – og KJK mister organiske våpen, og dermed sin egentlige kystkapasitet. Avdelingen blir mindre mobil på land, med færre befordringsmidler, men får større operasjonsområde på sjøen med nye båter. Med tyngre våpen kunne KJK bidra til sjønektelse inn i fjorder.

Hovedfunksjonen til KJK er, og bør være, etterretning for å etablere situasjonsforståelse, og dermed: beslutningsgrunnlag for suverenitetshevdelse. Med litt tyngre våpen kan avdelingen også, hvis og når nødvendig, også angripe mål.

Når det gjelder HV og kystdimensjonen/ det maritime domenet, så mener jeg at det er noen kritiske evner som HV likevel MÅ tilføres i de HV-distrikt som har kystlinje/evt innenlandsvassdrag av betydning:
Evne til å samvirke/ koordinere med egne og allierte maritime styrker, (taktisk koordinering). Dette er en absolutt nødvendighet for å løse HVs teigansvar.
Evne til å overvåke, sikre og kontrollere objekter med sjøside. Dette er et absolutt krav for å kunne løse objekt oppdraget.
Evne til å overvåke og kontrollere kritiske punkt og områder langs kysten og indre kystled. Dette er et absolutt krav for å kunne løse det territorielle oppdraget.
Evne til å forflytte HV-styrker over sjø/innsjø. Dette er et absolutt krav for å kunne løse det territorielle oppdraget.
Evne til å utøve styrkebeskyttelse i fred, krise og krig av egne og allierte maritime styrker ved havn og kai, utenfor Sjøforsvarets baser. Herunder kunne gjennomføre klarering, visitasjon, vakthold og sikring av både landside og sjøside. Dette er et absolutt krav for å kunne løse det territorielle oppdraget.

Mvh
Hugo Johansen
Kontaktperson for HV-plussmedlemmer i NOF

Forrige        2 av 20        Neste