Vi står overfor flere prosesser som er meget viktige på ulike måter.
Det som kanskje er den viktigste saken for Forsvaret denne høsten, er fremleggelsen av Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) den 8. oktober. Dette er oppspillet til Regjeringens «Langtidsplan for Forsvaret» som skal legges frem forStortinget i løpet av våren, og til Stortingets vedtak som er forventet før sommeren neste år. Medvirkningen i dette rådet kommer ikke til å bli som tidligere år, og ikke slik vi forventer. Så er det litt vanskelig å gi forsvarssjefen kjeften for det, fordi det er Regjeringen som har gitt forsvarssjefen svært kort tid på å lage rådet.
Dette er også grunnlaget for at forbundet denne gangen har hatt en ambisjon om å forsøke å påvirke prosessen med både FMR og LTP i forkant, gjennom samarbeidet med Prosjekt utsyn.
Forsvarssjefen har gått langt i å si at han denne gangen forventer seg en langtidsplan som medfører vekst, og ikke bare nedleggelser og kutt. Og han har tidligere pekt på at Hæren og Sjøforsvaret trenger å styrkes. Og så har vi i NOF også lagt til Cyber og FLO. Uansett vil dette utfordre Forsvaret i tankesett. Hva må vi gjøre for å vokse? Hvordan skal vi endre tankesett fra å tenke nedleggelse og kutt i personell, til faktisk å øke i antall ansatte, og kanskje også med et betydelig antall?
Det som da er helt sikkert, er at turnoveren må ned, ståtida må opp, og vi må bevare all den kompetanse som er mulig. Det første hindret da, er forhandlingene som skal foregå mellom Regjeringen og Hovedsammenslutningene om ny pensjon for gruppene med særaldersgrense. En dårlig løsning på den fremtidige pensjon for militært ansatte vil garantert gi større turnover, og gjøre det enda vanskeligere å ta vare på verdifull kompetanse, og særlig kompetansen i siste halvdel av karrieren. Det later til at både Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet ser denne utfordringen, men vil de få resten av Regjeringens departementer til å se behovet? For personellet er forhandlingene om ny særalderspensjon sannsynligvis den viktigste saken denne høsten.
Et annet område hvor vi ikke kan si at Forsvarsdepartementetog forsvarssjefen har vist forståelse for fagforeningenes syn, er knyttet til ordningen med frikjøpte tillitsvalgte. Regjeringen skriver i sin politiske plattform at den ønsker et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Da fremstår det unektelig i et heller merkelig lys at departement og forsvarsjef i tilsynelatende kompaniskap sier opp en ordning som har fungert godt i snart 40 år, og har vært tilpasset Forsvarets utvikling jevnt og trutt, og legger på bordet et forslag som vil bety en markant svekkelse i antall tillitsvalgte. Dette samtidig som HR-transformasjonen reduserte HR-organisasjonen med nesten 40 prosent, og særlig på lavere nivå. En reduksjon i tillitsvalgte vil ramme personellet, svekke Forsvaret og vil kunne gi en fattigere offentlig debatt. Færre tillitsvalgte vil fjerne en viktig sikkerhetsventil for de ansattes frustrasjon, vil kunne gi dårligere eller tregere omstillinger, og vil kunne fjerne viktige stemmer i den offentlige debatten om Forsvaret. Og kanskje er det siste departementet og forsvarssjefen ønsker?
Utfordringer er til for å jobbes med, og på vegne av NOF lover jeg at vi også denne høsten skal være en tydelig stemme i debatten. På samme måte som vi var det rett før sommeren, i saken om pendlerskatt. Her snudde Regjeringen standpunktet, mye på grunn av klare tilbakemeldinger fra NOF og fra NOF-medlemmer. Vi satser på å lykkes igjen.