Det nærmer seg tiden for at Regjeringen skal presentere sitt forslag til neste Langtidsplan for Forsvaret for perioden 2021-2024. En langtidsplan preger Forsvaret på svært mange måter, i tillegg til å tegne opp målbilde på størrelse og struktur. For de som er opptatt av Forsvaret, Forsvarets utvikling og innholdet i Forsvaret, er det en spennende ventetid.
Et av momentene som mye tyder på vil prege neste langtidsplan, eller i allefall åpenbart bør prege den, er en markant styrking av personell. På dette området har Forsvarssjefen vært forbilledlig klar. Forsvaret må styrkes betydelig med personell, før man overhode tenker på å innføre nye strukturelementer. Han sier at styrking av personell er forutsetning for å sikre operativiteten, å sikre at det vi har funker. Det er bra. Men utfordringen er å gjøre hva som må til få å beholde og rekruttere disse ansatte.
I den sammenheng var det svært skuffende at Regjeringen i forhandlingene om pensjon for gruppene med særaldersgrense i februar i år, la på bordet et tilbud som var langt unna et nivå som gjorde at hovedsammenslutningene var i nærheten akseptere det. Og enda mer skuffende var det at Regjeringen tydelig signaliserte at det ikke var noe rom for forhandlinger. Det var derfor lett å konstatere at det ble brudd i forhandlingene. Inntil videre gjelder de midlertidige reglene vedtatt av Stortinget i 2018. Utfordringen med disse reglene er at de yngste ansatte i Forsvaret vil få redusert pensjonen med 1/4 i forhold dagens pensjonister. Hvordan Forsvaret skal evne å beholde personell karrieren ut, med disse utsiktene, fremstår i beste fall usikkert, og snarere dystert.
En annen prosess som vil kunne skape mer støy og negativitet, er KKT, eller kompetansekodeverk som er det lange navnet. Det hele startet med en kartlegging av personellets kompetanse i dag, og hva som vil være behovet i fremtiden. En slik kompetanse er bra. Spørsmålet er hva du bruker den til. Og det er åpenbart mye du kunne brukt den til. Det fremstår derfor noe synd, at kunnskapen skal brukes til endring av nivå på gradssystemet, eller mer presist som det heter offisielt, en tilpasning av gradsnivået til ny OMT. Samtidig kan de anføres at tilpasningen ble gjort allerede i 2016 og 2017 ved innføring av OMT, i alle fall i alle de største DIF. Nå fremstår det som et pålegg om å redusere gradsnivået. Og et redusert gradsnivå, vil over tid, også medføre et redusert lønnsnivå. Og hvor lurt er det, når vi skal forsøke å beholde flere enn i dag? Er det noen gang noen som har stilt spørsmålstegn ved bruk av stillingskoder for sivilt ansatte, både i og utenfor Forsvaret. Hvor mange Sekretærer har vi igjen i staten? Er det bare for militært ansatte vi diskuterer grad?
Det er mange forhold som det vil være spennende å se hva som ligger inne i den kommende langtidsplanen. Personell er allerede nevnt. Et annet viktig område er hvilke forutsetninger Regjeringen legger inn knyttet til interneffektivisering. Rapporten fra FFI som skulle gi innspill, fremstod ikke veldig mer fundert enn McKinsey-rapporten for fire år siden. Jeg håper FD denne gangen er en smule mer realistisk enn sist. Men jeg frykter det motsatt, at det vil komme krav om interneffektivisering, som nok en gang vil ramme personellområdet hardt.
Og selvsagt blir det spennende å se hva regjeringen legger inn av tiltak for å styrke forsvaret, og ikke minst hva der foreslår for å styrke landmakten, hæren og HV. Også sjøforsvaret trenger en styrking.
NOF forventer en langtidsplan som styrker forsvaret, tar våre NATO-forpliktelser på alvor, bidrar til en markant styrking av bemanning, unngår urealistiske krav til interneffektivisering som rammer personellet, styrker støtteelementene som EBA, logistikk og Cyber, styrker Sjøforsvaret og ikke minst, en markant styrking av Landmakten.
Torbjørn Bongo
Forbundsleder
----------------------------------------
Lederartikkelen skrevet av Forbundsleder Bongo til Befalsbladet nummer 1 2020 er skrevet før vi gikk inn i den tilstanden riket er i nå.