La oss ta det positive først. Forsvarsbudsjettene økes, og vil gradvis opptrappes til at budsjettet i 2028 ligger 16,5 mrd. over dagens budsjettnivå. Selv justert for inflasjon og prisøkning er det grunn til å tro at budsjettøkningen vil være reell og gi positiv effekt. Den bitre pillen Forsvaret må svelge er en interneffektivisering på 1,9 mrd. frem til 2024. Dette kommer på toppen av den allerede vedtatte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (AB&E) som pålegger en årlig innsparing på 0,5% av driftsutgiftene. NOF mener denne samlede effektiviseringsgevinsten vil bli svært utfordrende og urealistisk for Forsvaret å imøtekomme uten negative konsekvenser for driften. Ansvarlig redaktør i Forsvarets Forum, Tor Eigil Stordahl, beskriver interneffektiviseringen på følgende måte: «Erfaringer de siste årene har vist at det er en krevende eksersis, som ofte fører til reelle kutt i stedet for effekt». Denne beskrivelsen er det lett å stille seg bak.
Regjeringen sier de vil øke kampkraften i Hæren. I det ligger det en både en personelløkning og en materiellinvestering. Bl.a. økes Brigaden i Nord-Norge med to bataljoner. Det må jo være litt forsmedelig for forsvarsministeren å legge frem denne nyheten, all den tid den ene bataljonen kun er en “gjenoppretting” av 2. bataljon som han tidligere har vært med på å legge i møllpose. Likefullt er skaden gjenopprettet vil mange si, og det skal økes med ytterligere én bataljon.
Finnmark landforsvar (FLF) skal også styrkes, og det skal opprettes et CBRN-kompani, sannsynligvis på Sessvollmoen.
Av materiellinvesteringer ser vi dessverre ingen større prosjekter i selve langtidsplanperioden, dvs. ut 2024. Derimot skyves investeringer over i neste planperiode, eksempelvis stridsvogner i 2025 og langtrekkende presisjonsvåpen fra 2028. Når vi i tillegg vet at oppstart av materiellprosjektene ikke er synonymt med at materiellet er levert på samme dato, ser vi at det kan gå flere år før dette materiellet endelig er levert og operativt i avdelingene. Vi hadde selvsagt ønsket oss oppstart av disse prosjektene tidligere og i selve planperioden. Hvorfor skal man f.eks. vente til 2025 med å starte med stridsvognprosjektet, et prosjekt som allerede er utsatt? Her skuffer Regjeringen med tidsplanen sin. Hæren og landmakten fikk ikke den styrkingen og fornyingen som var forutsatt gjennomført innen 2016. Nå skyves dette på enda en gang. Regjeringen opprettholder også beslutningen om kutte Hærens dedikerte helikopterstøtte, til tross for at både Sjef Hæren og Forsvarsvarsjefen har uttalt at dette er en kapasitet som de vurderer som nødvendig.
Det positive med planen for Sjøforsvarets del er at bemanningen styrkes, og at fartøyer som fregattene og minerydderne oppgraderes. Også i Sjøforsvaret overskygger dessverre materiellinvesteringer langt ut i tid de positive sidene. Det ligger heller ikke her noen forpliktelser til større investeringer i planperioden. Korvettene skal videreføres til 2030, KNM Helge Ingstad blir ikke erstattet før ny fartøystruktur er klar, og nye ubåter skal først sees på mot slutten av 20-tallet. Ny fartøystruktur skal bestemmes i planperioden, dvs. før 2025.
Luftvern er egentlig det som materiellmessig er verdt å nevne for Luftforsvarets del. På kort sikt skal det eksisterende NASAMS-systemet oppgraderes, og på lang sikt legges det opp til å finne et luftvernsystem med langtrekkende kapasitet. Vi noterer oss også at Forsvarssjefen peker på manglende luftvern som en av svakhetene med planene, og hvor han mener dette er nødvendig for å ha forsvar mot den økte missiltrusselen.
Mange nye materiellprosjekt i Luftforsvaret er vedtatt i de siste langtidsplanene, og denne gangen var det særlig knyttet spenningen til hva Regjeringen ville anbefale innen innen helikopter for spesialstyrkene, Hæren og Kystvakten/Marinen. Vi noterer oss at det kun er anbefalt å erstatte dagens Bell 412 med nye helikopter, dedikert kun til spesialstyrkene.
Det er skuffende å se at det ikke legges opp til noen endringer i personellmengden. De 11 HV-distriktene videreføres, og bra er jo det, men tallmessig blir de regulære HV-styrkene med sine 37.000 soldater og HVs innsatsstyrker med sine 3000 soldater stående på stedet hvil.
Forsvarets spesialstyrker:
FS får en ny innsatsskvadron, eller en «Special Operations Task Group» (SOTG) som den benevnes flere steder i planen. Dette ses i sammenheng med at Ramsund orlogsstasjon videreutvikles for å legge til rette for økt kapasitet til alliert trening og øving. Fra 2024 planlegger Regjeringen å starte arbeidet med å finne en helikoptertype som er bedre egnet til å støtte spesialstyrkene enn den aldrende Bell 412.
I 2024 skal antall årsverk ha økt med 550 ift. dagens bemanning. Samtidig legges det opp til ca. 700 flere vernepliktige mannskaper.
I 2028 skal man ha nådd 2200 nye årsverk ift. dagens bemanning, og nå er antallet vernepliktige økt til 3000 flere enn i dag.
Den foreslåtte økningen er ca halvparten av det Forsvarssjefen anbefalte i sitt laveste alternativ, D. Vi viser også til at Forsvarssjefen i sin nyttårstale i Oslo Militære Samfund, var meget tydelig på at det viktigste var styrking av personellsiden, og dette måtte gjøre før nye strukturelement ble innført. Manglende styrking av personell, er også en av de områdene Forsvarssjefen har uttalt han er skuffet over.
Personell- og kompetanseområdet skal videreutvikles gjennom tre hovedpilarer:
Utvikling og anvendelse av fleksible bemanningskonsepter (reservister, utnytte verneplikten, inn og ut fra sivile jobber)
Styrke evnen til å rekruttere og beholde
Tilrettelegge for effektiv og fleksibel utnyttelse av kompetanse
Regjeringen vil også videreutvikle reservistordningen, og i den anledning vil de også innføre en ny godtgjøringsmodell for reservister basert på inntektskompensasjon. Modellen tilsier at tjenestepliktige kan få dekket tapt arbeidsinntekt som følge av tjenesten med inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). (1 G = 99.858,- kr.). Dette er en harmonisering av godtgjøringsmodellen som i 2018 ble innført for tjeneste i Sivilforsvaret.
Lønns- og incentivordningene mener Regjeringen bør videreutvikles for å møte fremtidens behov. Bl.a. åpnes det opp for en mer differensiert ordning for å gjøre lønn og incentiver mer treffsikre og effektive.
Det er lett for NOF å slutte seg til kommentaren LO ga ut ifm. LTP: «Forsvarssjefen har all grunn til å være skuffet over Regjeringens forslag til ny langtidsplan». At Regjeringen ville legge sin langtidsplan opp mot det øverste nivået og på det nivå som Forsvarssjefen (FSJ) mente var nødvendig for å løse tildelte oppdrag, var det flere som var skeptisk til ville skje. At langtidsplanen likevel skulle bli så lite ambisiøs, og med så få forpliktelser i selve planperioden fra 2021 til 2025 var meget skuffende.
FSJ holder maska godt der han med stoisk ro står frem i ulike medier og bedyrer at han ser det positive med at ambisjonene Regjeringen legger opp til i det minste synes å være finansiert. Man kunne ha mistenkt at det også lå et lite stikk i den formuleringen, som på en subtil måte tilkjennegir at han ikke er fornøyd med det ambisjonsnivået Regjeringen legger opp til. I vedlegg 1 til LTP kommenterer FSJ planen, og skriver bl.a. at «Regjeringen anbefaler en struktur som i hovedsak er i tråd med det laveste ambisjonsnivået i mitt fagmilitære råd, men oppbygging av kapasiteter og styrking av bemanningen kommer senere enn ønskelig fra et fagmilitært ståsted.» NOF slutter seg til at kapasitetene og bemanningen kommer for sent, og er selvsagt skuffet over hva Regjeringen la frem i sin proposisjon på fredag.
Vi registrerer at noen av opposisjonspartiene ønsker nye helikoptre til Hæren når spesialstyrkene får nye egne helikoptre, og det kommer positive signaler også fra andre partier i opposisjonen som tydelig ikke er fornøyd med det Regjeringen nå har foreslått. Det er derfor naturlig for forbundet at vi nå går i dialog med opposisjonen med det mål for øyet å søke å endre planen til å bli både mer offensiv og omfangsrik.