NOF-notater om styrket landmakt og sjømakt

NOF utfordrer Stortinget til å ta et kraftigere tak – raskere – for å sikre vår nasjonale forsvarsevne enn det regjeringa har lagt opp til i sitt forslag til ny langtidsplan.

– Mest av alt må bemanninga styrkes, og tidligere enn hva som er skissert, framholder forbundsleder Torbjørn Bongo. – Dernest legger vi vekt på et bedre, mer planmessig, og framskyndet, løp for styrking av vår landmakt og sjømakt. Derfor, og fordi styrket luftmakt kommer på plass, om enn med for svak bemanning, har vi konsentrert oss om land og sjø i denne konkretiseringa av hva vi som forbund står for og vil kjempe for.

Analyse og konklusjon

NOF deler i hovedsak den sikkerhetspolitiske analysen som ligger til grunn både for FMR og LTP-forslaget. – Men, påpeker Bongo, – mens Forsvarssjefen trekker de logiske konklusjoner og nødvendige konsekvenser i form av sitt anbefalte alternativ A, velger regjeringa en langt lavere ambisjon.

Dette er imidlertid ikke entydig, presiserer forbundslederen. Prop. 62 S legger opp til en nødvendig styrking av Hæren, om enn ikke for Heimevernet, men han mener opptrappingen kommer for sent og for et lite omfang. Hva gjelder Sjøforsvaret, og særlig Marinen, er Bongo klar på at det må en tydeligere ambisjon og innretting til – mye tidligere. Det er behov for flere fartøyer, og framtidig struktur kan ikke designes først om fire-fem år, hvoretter nye fartøy og andre kapasiteter skal anskaffes. – Da snakker vi fort 2030, påpeker Torbjørn bongo.

Styrket landmakt

Hovedtillitsvalgt i Hæren, Pål B. Nygaard, konstaterer at vedtatt oppbygging av Finnmark landforsvar, med Porsanger bataljon, videreføres. – Det er derimot ikke en tydelig nok ambisjon for bataljonen, verken for tidsløp eller oppsetting, inklusive når og hvordan stridsvogner, artilleri og helikoptre skal innfases, understreker han.

Nygaard er også klar på at det vil ta tid å komplettere Brigade Nord, både med personell og materiell, og både eksisterende struktur og en fjerde manøverbataljon. – Vedtatt anskaffelse av nye stridsvogner står ved lag, fastslår han, – men det er helt i det om regjeringa faktisk har tenkt å sikre Hæren egen helikopterkapasitet, og da presiserer jeg: Militær kapasitet for Hæren spesielt, der Hæren er!

Økt personellvolum vil svare på samtidighetsutfordringa. Hvordan løse Hærens rekkeviddeutfordring? – Rakettartilleri, svarer artillerist Nygaard. – Las oss snarest få på plass en løsning med såkalte Ground-Launched Small Diameter Bombs, med en rekkevidde på rundt 150 km. Vi har mye av materiellet, og kan ha dette på plass allerede i 2022, framholder han.

Regjeringa har ikke lagt opp til en brigade nummer to, den såkalte Brigade Sør. Den, mener Nygaard, må inn i en langtidsplan. NOF foreslår i landmaktnotatet at det bør etableres et eget hærprogram, med politisk forpliktende rammer, basert på en avklart ambisjon om hva Norge trenger av nasjonal landstridsevne.

Styrket sjømakt

Hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret, Thor Manum, fastslår at det i Prop. 62 S ikke legges opp til noen snarlig styrking av Marinens flåtestruktur. – Vi kan ikke tillate oss å vente i flere år med å ta stilling til framtid struktur, fastslår Manum. – Det har Sjøforsvaret for lengst igangsatt, og dét bør Stortinget etterlyse.

Stortinget, mener Manum, bør blant være opptatt av at Norge må styrke sin nasjonale sjøforsvarsevne, også for å svare på allierte forventninger, og krav om sikring av alliert mottak. – Til dette, påpeker han, må det også ligge som et premiss at vi blir bedre i stand til å både sikre mottak i åpent farvann og å forsvare kysten, som i dag er sårbar. Her er Kystjegerkommandoen viktig.

NOF stiller flere retoriske spørsmål i de to notatene. For Sjøforsvarets del inkluderer det hvorvidt nye fregatter – og andre nye fartøyer – kanskje kan bygges på samme grunnkonstruksjon som den nye Jan Mayen-klassen til Kystvakta. NOF framholder også behovet for oppgradering av minevåpenet, inklusive med sjøminer.

– Vi støtter tanken om en helhetlig utredning av det framtidige sjøforsvaret, forklarer Thor Manum, – men vi ser ikke noen grunn til at den først skal komme om flere år, særlig ikke når det er et åpenbart behov for snarlig å iverksette anskaffelse av nye fartøy. Her er det også et poeng at flere fartøy kan bygges ved norske verft. Vi har derfor foreslått at framtidig struktur utredes raskt og effektivt, som grunnlag for en ny flåteplan.