Befalsbladet nr.4 2020

POLARISERING INGRIDVIK, spesialrådgiver i Utsyn (tekst) Rødglødende kommentarfelt og uforsonlige posisjoner. Amper stemning og hakkete krangling i debattstudioene. Polarisering er et brennhett tema som både engasjerer og bekymrer. Et viktig spørsmål handler om hvorfor det skjer. Hva er de bakenforlig- gende årsakene til at folk blir så forbannet? Og hva står egentlig på spill når polarise- ringen øker? Hva betyr det for tilliten i sam- funnet, for demokratiet, og for trygghet og sikkerhet på kort og lengre sikt? DEMOKRATIETS KÅR . Polarisering beskri- ves gjerne som en prosess der avstanden øker mellom folk og politiske partier. Situ- asjonen i den amerikanske kongressen er illustrerende. Der er republikanere og demo- krater ikke lenger i stand til å finne fram til felles kompromisser når selv liv og helse står på spill. Tenk bare på covid-19-pande- mien somhar rammet USAmed full tyngde og hvor sentrale politiske myndigheter tilsynelatende er ute av stand til å handle på en effektiv måte. I Norge er situasjonen sånn sett helt motsatt. Likefullt er det ten- denser og utviklingstrekk også i det norske debattklimaet som har kraft i seg til å svekke nasjonal og menneskelig sikkerhet, og legge press på demokratiet. For å ta det siste først. Motoren i pola- riseringsmaskineriet er de sosiale medie- plattformene. Norske kvinner og menn er blant verdens mest aktive brukere av sosi- alemedier. Samtidig viser undersøkelser at det er de sosiale mediene som oftest bru- kes for å framsette trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere og andre stem- mer i samfunnsdebatten.. Tilsvarende viser de at 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har derfor vurdert å gi seg og 15 prosent har allerede sluttet i politikken. Det er en urovekkende utvikling med hensyn til det norske demokratiets framtid. SENTRUM-PERIFERI . Så er spørsmålet hvorfor dette skjer?Hvilke bakenforliggende utviklingstrekk bidrar til et mer konfliktfylt politisk klima? Til det finnes ikke ett enkelt svar. Det som oftest blir nevnt er de harde kampene om kjønn, innvandring og klima. Men bak disse saksfeltene ser det ut til å være noen dypere konfliktlinjer sommobi- liseres. Og særlig splittelser mellom sen- trum og periferi – mellom det som gjerne beskrives somdemest sentrale aktører og institusjoner i hovedstaden versus avmek- tige distrikter og folk flest. Det kan være sentrum og periferi i geografisk forstand, men også i økonomisk, sosiokulturell og verdimessig forstand. Kort sagt margina- liserte utkanter versus sentrale eliter. Sentrum-periferi-skillelinjen ble blant annet formulert av den norske sosiologen Stein Rokkan. Hans «skillelinjemodell» tok utgangspunkt i motsetningene mellom de norske partiene som tradisjonelt har gått langs og på tvers av territorielle og sosio- kulturelle konfliktlinjer: By mot land; urban og høyt utdannet elite mot en tradisjonell bygdebefolkning, mellom liberale sekulære og konservative kristne. Langvarige og latente splittelser som kommer til overfla- ten gjennomstore stridsspørsmål somEF/ EU-medlemskap i 1972 og 1994 eller større politiske reformer. Tematikken er høyaktu- ell, jamfør den nåværende regjeringens sentraliseringsreformer somhar skapt sterk opprørsstemning i deler av befolkningen. Motstand som kan beskrives somen kraft- full re-aktualisering av splittelser mellom sentrum-periferi. Vi snakker omet distrikts- opprør somhar kraft til å endre det politiske kartet, lokalt og nasjonalt. NORD-SØR . En skillelinje som er tilbake på det politiske kartet går mellom nord og sør, tilspisset gjennomstore politiske spørsmål knyttet til sentraliseringsreformer, forvalt- ning av naturresurser, energi og klima og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Under hver av disse sorterer en rekke politiske enkelt- saker: fylkessammenslåing, ambulanse- flysaken, lokalt eierskap, fiskerettigheter og vindmøller, etterretningsskandaler. Saker som bidrar til å fyre opp debattene og som svekker tilliten mellommyndighe- ter i sør og befolkningen i nord. På en reise til Øst-Finnmark i oktober i år møtte jeg representanter framange ulike deler av samfunnet som unisont bekreftet at tillitsslitasjen og avstandenmellomnord og sør er betydelig. En avstand som sett fra nord bunner i en følelse av at politikk tres ned over hodet på dem, at myndighe- tene ikke lytter og derfor ikke forstår hva som står på spill og derfor foretar beslut- ninger som gradvis tømmer Finnmark for folk, ressurser og livsvilkår. En ordfører i en kystkommune beskrev hvordan sikkerhets- POLARISERING og nasjonal sårbarhet 24 l   NOF 4/2020

RkJQdWJsaXNoZXIy MzUzMDk=