Befalsbladet nr.4 2020

De aller fleste av oss har brukt sosiale medier som Twitter, Facebook, Snapchat og YouTube. De nevnte plattformene er forholdsvis nye tatt vår nasjons over 200 år lange og demokratiske samfunnsutvik- ling i betraktning. Facebook gjorde sitt inntog i offentligheten allerede i 2004. I løpet av de fire første årene, i 2008, nådde plattformen 100 millioner brukere. Nå i 2020, altså tolv år senere, bruker omtrent en tredjedel av jordens befolkning eller rundt 2,5 milliarder mennesker, Facebook månedlig. Her i Norge er Facebook denmest brukte plattformen med over 69% av befolkningen tilkoblet på daglig basis. Etter- fulgt av Snapchat og Instagram med hele 46%og 38%av alle nordmenn somdaglige brukere. Hvorfor begynner jeg en kronikk omdigitale påvirkningsoperasjoner med å redegjøre for bruksomfanget til sosialemedier? Fordi det er på de digitale sosiale mediene at vi i dag og i fremtiden, vil ha størst utfordrin- ger knyttet til påvirkningsoperasjoner. Som det fremgår av tallene, kan man potensielt nå svært mange ved å spre informasjon, også falsk, unøyaktig og fordreid informa- sjon, på de nevnte plattformene. Dette kan man gjøre uten noen form for redak- sjonell vurdering av informasjonen som publiseres, til forskjell fra debattinnlegg som skrives til en avis. Aviser som også har et begrenset publikum, gitt antallet abonnenter. Som følge av det nevnte, ser også frem- mede stater et enormt potensiale ved å bruke sosiale medier for å påvirke befolk- ningens virkelighetsoppfatning . I etterkant av det amerikanske presidentvalget i 2016, har oppmerksomheten rundt temaet vært stor. Under den nevnte valgkampen, ble informasjon om presidentkandidatene spredt til et stort publikum. En studie fra University of Oxford dokumenterer at omfanget av desinformasjon og konspira- sjonsteorier på Twitter, var større enn pro- fesjonelt produsert, saklig informasjon. I enkelte stater, slik som i vippestaten Mic- higan, hadde polariserende informasjon større spredning enn i andre stater. Dagen før valget, var spredningen mest omfat- tende. Vi kjenner nå til resultatet av de amerikan- ske presidentvalgene i både 2016 og 2020. Amerikanerne har blitt mer splittet, og spenningen har tiltatt over de fire siste årene. Uten å spekulere i årsakene til den økende polariseringen, fordi driverne her naturligvis er mange, er dette en situasjon som fremmede trusselaktører naturligvis allerede har forsøkt, og vil forsøke å utnytte til egen vinning i fremtiden. Det er nettopp ved slike konfliktfylte situasjoner at de sosiale mediene fungerer som katalysa- torer for påvirkning, ved å utnytte allerede eksisterende konfliktlinjer i en splittet befolkning. Til forskjell fra rasjonell, logisk og saklig fremstilt argumentasjon som tar inn over seg kompliserte årsakssammenhenger, er de sosiale mediene spesielt godt egnet til å formidle kortfattet informasjon somspil- ler på umiddelbare følelser, fordommer og andre biologisk nedarvede feilbarligheter hos oss mennesker. Funksjoner som «lik» og «del» skaper umiddelbar respons, og fører til ytterligere spredning av innholdet ved hjelp av plattformenes automatiserte programvarekode (algoritmer). Når det som «likes» og «deles» appellerer til følelser fremfor fornuft og inneholder splittende budskap, bidrar plattformene til å skape steilere fronter og ekkokamre, uten rom for dialog og gyldne-middelveier. Det er altså i dette digitale og komplekse landskapet at dagens stater må styrke sin digitale motstandsdyktighet. Det sies ofte at påvirkningsoperasjoner ikke er noe nytt, og korrekt er for så vidt det. I en studie i International Studies Quarterly (Vol 60. I. 2, 2016) påpeker Dov Levin at så mange som hvert niende demokratiske valg har blitt påvirket av enten USA eller USSR/ Russland i tidsperioden fra 1946 til 2000. DIGITALEPÅVIRKNINGS- OPERASJONER For å motvirke både dagens og morgendagens påvirkningsoperasjoner må vi forstå det enorme potensialet i den digitale teknologien. Vi må samtidig innse hvor avhengige vi som samfunn har blitt av den samme teknologien, og vi må erkjenne at de tradisjonelle, både sivile og militære beskyttelsestiltakene kan være utilstrekkelige i møte med nye digitale påvirkningsoperasjoner. Vi må derfor tenke nytt om vår digitale motstandsdyktighet. HEDDA LANGEMYR (tekst) 26 l   NOF 4/2020 DIGITAL PÅVIRKNING