Befalsbladet 1 2021

HEDDA LANGEMYR (tekst) På fjorårets siste dag kunne vi lese en reportasje i Dagens Næringsliv hvor PST kommer med ramsalt kritikk av norske kunnskapsinstitusjoner, som de mener både er blåøyde og naive i møte med stu- denter og forskere fra land som vi ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med. Særlig gjelder dette for de som kommer fra Russland, Kina og Iran. Spionasje og etterretning på norsk jord er ikke noe nytt. På grunn av vår geostra- tegiske beliggenhet, våre naturressurser og vår teknologiske kompetanse blir inter- essen for vårt territorium, sett fra øst, all- tid høyere når den sikkerhetspolitiske spen- ningen tiltar. Tradisjonelt har de fagfeltene som har vært mest utsatt for spionasje og etterretning vært knyttet til naturvitenskap og teknologi: Elektronikk, informasjonstek- nologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg ogmate- rialteknologi koblet opp mot olje og gass. Med andre ord alle fagfelt som vi anser at det er en fare for at kan bli misbrukt av land som kan true vestlig sikkerhet. Hva som er definert som potensiell ulovlig kunnskaps- overføring har frem til nå vært omfattet av eksportkontrollbestemmelsene i UD. Noe har imidlertid endret seg de siste årene; blant annet Kinas tiltakende posi- sjonering i nord, og utbredelsen av desin- formasjon og påvirkningsoperasjoner som følge av den digitale utviklingen. Dagens såkalte hybride trusselbilde gjør det vanskeligere å identifisere all mulig kunnskap somkan brukesmot oss fra andre land. Derfor går også PST ut med en enda tydeligere advarsel om at vi må være mer oppmerksomme på denne aktiviteten og ta forbehold vi kanskje ikke tidligere anså som nødvendige. Dette kan eksempelvis dreie seg om konsultasjoner angående nyansettelser ved utsatte fakulteter og arbeidmed sårbarhetsanalyser for å styrke bevisstheten blant ansatte omsvake punkt som lett kan utnyttes. Når trusselbildet likevel er så sammensatt og diffust, skal det godt gjøres for ansatte og ledelse ved fakulteter å vite hvor disse grensene går, og hva slags informasjon eller kunnskap som kan være kompromitterende. Spesielt innenfor immaterielle fag slik som sam- funnsvitenskapen. For mange forbehold kan også lett få konsekvenser i form av føringer for forskningen, den kan tappes for verdi og den kan konkurreremot fri og kritisk forskning. Når det gjelder kunnskapsinstitusjonene Som følge av den økte sikker- hetspolitiske spenningen har Norge også blitt et yndet mål for utenlandsk etterretning og spionasje. Hvilken rolle spiller kunnskapsinstitusjonene? ETTERRETNING, SPIONASJE Å skille mellom normal utveksling av kunnskap og ren spionasje kan være en like vanskelig øvelse som det disse to parkour akrobatene trener på i sentrum av Arkhangelsk. Foto: Torgrim Halvari 30 l   NOF 1/2021 SIKKERHETSPOLITIKK

RkJQdWJsaXNoZXIy MzUzMDk=